Gamle amalgamfyllinger kan gi nesten usynlige sprekker i tennene, spesielt i jeksler med store fyllinger. Det kan gi smerte når du biter på noe hardt.

Preventiv utboring av tenner på 1970-1980-tallet

En hel generasjon nordmenn betaler nå for tannlegebehandlingen som de fikk på 1970- og -80-tallet, og da spesielt pga borring av hull i tennene (karies). Et sentralt behandlings­konsept var «Extension for prevention» − utvidelse for forebygging. Idéen kom fra 1890-årene, og innebar at tannlegen fjernet frisk tannsubstans for å unngå fremtidige hull. De borret dypt for å gi fyllingene styrke, og i vinkler for å kile fast fyllingene. Teknikken for å få amalgamet til å sitte fast, var å borre et hull som måtte være større i bunnen enn opp mot tyggeflaten. Amalgamet ble så klemt fast ned mellom tannens sidevegger.

Store amalgamfyllinger som har sprukket over tid. Foto: Shutterstock

Amalgam var et holdbart, men ikke formstabilt fyllingsmateriale

Det var svært vanlig å ha mange hull allerede i tidlig alder. Amalgam med kvikksølv ble mye brukt i Norge fordi materialet var billig, holdbart og lett å forme. Amalgammaterialet som ble brukt hadde imidlertid store forskjeller i kvalitet og pris.

På tross av at noen fyllinger kan være over tredve år gamle nå, er de blanke og fine, uten skader og ser ut som de kan være laget i går. Andre er svarte og matte eller ruglete, og mye av fyllingen kan være tapt. Disse er laget av amalgam av dårligere kvalitet, og dermed har de sakte men sikkert gått i oppløsning når tiden har tæret på dem.

“Fluorgenerasjonen” får færre hull som må bores

På 1970-tallet inntok fluoren norske barnemunner, og siden da har antallet barn og unge uten noen hull i tennene økt betydelig. I stedet for å finne hull og fylle dem, ble tannlegene etterhvert mer opptatt av forebygging, hvor målet er å unngå borring fordi den mest holdbare tannen er den som er frisk og uten fyllinger.

Amalgamfyllinger kan forårsake sprekker i tennene over tid

Amalgam er ikke form- og temperaturstabilt og kan derfor svelle når det herder, med varmepåvirkning og over tid. Dette skaper press på tannen. Det uheldige resultatet er at når tann og fylling blir belastet, f.eks. ved normal tygging eller ved tanngnissing om natten, øker belastningen. Med tiden dannes mikroskopiske sprekker (infraksjoner) i tannen.

Når skal du bytte gamle amalgamfyllinger?

Amalgam var altså et så populært fyllingsmateriale at folk i 40- 60-årene i dag blir omtalt som «amalgamgenerasjonen». Svært mange nordmenn i denne alderen har gamle amalgamfyllinger som kan fungere bra lenge, men likevel brukes ikke amalgam lenger fordi helsemyndighetene anser materialet som potensielt helsefarlig. Amalgamfyllinger er derfor forbudt i Norge og en del andre land i Europa.

Med mindre amalgamfyllingene får sprekker, biter faller av eller det oppstår ny sykdom under eller rundt fyllingen, er det ikke behov for å bytte dem ut. Når fyllinger likevel må byttes, må tannlegen alltid fjerne litt mer tannsubstans, og dermed svekkes tannen. Anbefalingen er derfor å bytte fyllinger kun når det er en grunn til å bytte dem, som f.eks. ved sprekkdannelse som kan på sikt ødelegge hele tannen.

Hvis du opplever noen av symptomene som beskrives under, anbefales det å oppsøke tannlege.

Hvordan oppstår infraksjoner?

Sprekkene er ofte nærmest usynlige og kalles infraksjoner, dvs. et ufullstendig brudd/sprekkdannelse som kan bare være i emaljen eller involvere tannbeinet (dentinet) og tannmargen (pulpa).

Infraksjon rammer oftest personer i 40- 60-årsalderen med amalgamfyllinger av en viss størrelse. Noen pasienter har to eller flere infraksjonstenner, og i så fall oftest på motsatte tenner. De tennene som er mest utsatt er jekslene, og spesielt restaurerte tenner som har svekket tannvev. Når du belaster tannen, kan det etter hvert dannes små sprekker i tannen som således blir opphav til symptomene.

Sprekker kan oppstå i ulike lag av tannen og kan vokse i ulike retninger. De kan også være i ulike deler av tannen. Noen ganger er sprekken langt fra nerven (bare i emaljen og kanskje i en liten del av dentinet), mens andre ganger kan den berøre nerven. Da ligger den i den større delen av dentinet og kalles dentininfraksjon. I noen tilfeller kan sprekken være ekstrem og dele tannen i to deler, på tvers eller langs.

Dersom du gnisser eller presser tennene hardt sammen, eksempelvis om natten når du sover, vil tennene utsettes for store krefter. Sprekkene kan da bli større, og du kan også oppleve sprekkdannelser i tenner som ikke har fyllinger.

Det er viktig å vite at infraksjoner også kan oppstå eller ”aktiveres” etter at plastfyllinger legges i tenner. Slike fyllinger trekker seg sammen når de herder, og kan medføre spenninger i tannen.

Emaljeinfraksjoner og avknekt tannbit. Foto: Shutterstock

Fem typer infraksjoner

• Emaljeinfraksjoner: Disse forekommer i majoriteten av voksne tenner, ofte på fortennene. De involverer bare den ytterste delen av emaljen og er sjelden problematiske. De ligner de bittesmå mikrosprekkene som sees av og til på porselensfat.
• Sprukken tyggeknute: Disse sprekkene er lett observerbare av tannhelsepersonell og er derfor enkle å diagnostisere. Sprekkene går gjennom tyggeknuten, og ved ekstra belastning kan hjørnet av tannen knekke av.
• Sprukket tannkrone: Disse sprekkene går fra tyggeflatene og mot rotspissen uten separasjon av de to delene. Sprekken kan enten nå ned til tannkjøttet eller gå under tannkjøttet. Generelt er sprekken lokalisert sentralt i tannen, parallelt med tannbuen. Disse sprekkene starter i emaljen og strekker seg inn i dentinet.
• Splittet tann: Tannen er splittet fullstendig i to separate deler. Sprekken er generelt lokalisert sentralt i tannen og har oppstått som følge av at en sprukket tann ikke er behandlet.
• Vertikal rotfraktur: Sprekken er som regel fullstendig og går vertikalt gjennom roten (rotbrudd). Bruddet (frakturen) kan involvere hele roten eller bare deler av roten.

Årsak

Det er ikke alltid klart hvorfor det oppstår infraksjoner, men de kan ha flere sammenfallende forklaringer:

• Utmattingsbrudd (tretthetsbrudd)
• Tanngnissing
• Akutt overbelastning, f.eks. som følge av tygging på harde korn i mat eller biting på oral piercing
• Dentale erosjoner (dvs. tap av tannsubstans på grunn av syrepåvirkning som gjør emaljen lett porøs)
• Rotfylte tenner som er svekket pga tap av tannvev
• Dype hulrom med skarpe hjørner i tannen
• Gamle teknikker som kan svekke tannen på sikt (eksempelvis innbanking av gullinnlegg og innsetting av stifter i fyllingen)
• Ytre traume, f.eks. etter fall eller slag (som bør registreres med tanke på eventuelle senfølger i tennene)
• Få gjenværende tenner og en tannmorfologi som gir uheldig kraftfordeling

Symptomer

Det vanligste symptomet er smerter i forbindelse med tygging. Smerten beskrives ofte som en skarp iling i tannen når du tygger på noe hardt. I mange tilfeller kan du også oppleve smerte i det du ”slipper opp” bittet. Det er typisk at smerten er kortvarig, og den forsvinner kort tid etter at belastningen opphører.

Det vanligste symptomet som opptrer sammen med de plutselige og skarpe smertene ved kontakt, er kortvarig ising i tennene ved inntak av kalde matvarer og drikker. Dersom pasienten rapporterer om følsomhet for temperaturendringer, brukes kulde- og varmetester for å fastslå hvilken eller hvilke tenner det er som forårsaker symptomene.

Oppsummering av symptomer

• Pasienthistorikk med skarp smerte ved biting, spising eller gnissing av tenner
• Sporadiske smerter og fravær av pulserende, strålende eller langvarig smerte
• Mild eller intens kortvarig sensitivitet mot kulde og fravær av varmeindusert sensitivitet
• Smerte fremkalt ved bruk av bitepinne
• Tanndelene deles ikke fysisk under klinisk belastning
• Ingen røntgenfunn som indikerer sykdom rundt rotspissen
• Ingen sykdom i tannens festeapparat (peridontiet) ved sondering og ingen bløtvevshevelse

Mange mennesker har sprekker i flere tenner uten å være plaget, mens andre derimot kan ha store plager fra sprukne tenner.

Andre symptomer

Amalgam var i 100 år førstevalget som tannfyllingsmateriale. De siste tiårene har det vært forsket på om amalgam kanskje kan være årsaken til flere helseplager som f. eks kronisk tretthet, hodepine, svimmelhet, muskel- og leddsmerter, allergier, mm. Forskningen er ikke entydig på sammenheng, men norske myndigheter valgte fra 2008 å ikke tillate bruk av amalgam ved fyllingsmateriale uten særskilte begrunnelser for det.

Estetiske grunner til å skifte ut amalgamfyllinger

Noen kan ønske å bytte ut amalgamfyllinger fordi de ikke lenger er fornøyd med sitt eget smil. Tenner med store amalgamfyllinger kan bli blåaktig og misfarget over tid, og ofte skinner fargen gjennom tannen og kan være estetisk sjenerende. Har du store mørke fyllinger i jekslene, vil de kunne synes godt når du «gapskratter». Hvis du også ønsker å bleke tennene, gjør de mørkegrå fyllingene det vanskelig å oppnå et jevnt hvitt smil. Det vil kunne gi et penere smil om du erstatter amalgamfyllingene med tannfargede komposittfyllinger.

Her synes amalgamfyllingen gjennom tannen. Flere tenner har også synlige sprekker. Foto: Shutterstock

Diagnose hos tannlegen

Diagnostikk av dentininfraksjoner kan være utfordrende, både når det gjelder hvilken tann, men også om sprekken er lokalisert til over- eller underkjeve. Pasientene selv har ofte vansker med å peke ut problemtannen, bl.a. fordi de ubevisst kan ha lagt om tyggemønsteret.

Infraksjoner vises heller ikke på røntgenbilder som dermed spiller en mindre viktig rolle i diagnostiseringen. Tannlegen må derfor foreta en klinisk undersøkelse for å lokalisere sprekken(e). Pasienten biter sammen, tann for tann, på en ”bitepinne” i plast. Når tannen med sprekken blir testet, vil pasienten oppleve iling i tannen. Ofte er tannen med størst fylling mest utsatt.

Noen ganger kan det være nødvendig å fjerne fyllingene i tannen for å kunne se sprekkdannelsene direkte. Infraksjoner skal kunne ses i gjennomlys når fyllingen er fjernet. Særlig kan misfarging fra mat, drikke, røyking, m.m, synliggjøre slike sprekker. Fra tid til annen er det imidlertid ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor infraksjonen er.

Diagnostisering av tenner med infraksjoner er derfor ofte svært krevende. Pasientens respons på kliniske tester (spesielt bitetesten, applikasjon av kulde og lommedybdemålinger av tannkjøtt), sammen med pasientens tannhistorikk, danner hovedgrunnlaget for diagnosesettingen.

Behandling av tenner med infraksjoner

Det er viktig å behandle tenner med infraksjoner tidlig, slik at prognosen ikke blir forverret. Vurderes tannmargen til å ikke være irreversibelt inflammert eller død, kan tannen behandles direkte. Restaureringen må som et minimum inkludere de tyggeknutene (kusper) som gir utslag på bitetesten. Valget står i realiteten mellom helkroner eller kuspedekkende innlegg. Disse vil stabilisere tannen slik at infraksjonen ikke utvikler seg til å bli mer omfattende eller til faktisk tannbrudd.

Dersom tannen diagnostiseres med irreversibel betennelse i tannmargen (pulpitt) eller død tannmarg, må tannroten behandles først med rotfyllingsterapi.

Behandlingsvalg

Behandling av tenner med infraksjoner avhenger av flere faktorer. Hvilken behandlingsform som velges styres blant annet av antall infraksjoner i tannen, hvordan infraksjonene forløper seg gjennom tannen og graden av plager fra tannen.

Fylling/innlegg

Ved mer overfladiske sprekker kan tannlegen fjerne gamle amalgamfyllinger i tannen, deretter ta bort delen av tannen som omfattes av infraksjonen og så bygge opp igjen med en dekkende innlegg i tannfarget kompositt (plastmateriale), porselen eller gull.

Helkrone

Dersom det finnes flere infraksjoner eller om disse går dypere, vil ofte det beste være å dekke tannen med en kunstig tannkrone. Dette vil virke stabiliserende på tannen og forhindre at det knekker større biter av den. Fulldekkende kroner til behandling av tenner med ufullstendig fraktur er derfor et bedre alternativ som følge av bedre fordeling av bittkraft og sammenbinding av tanndelene enn fyllinger og innlegg.

Kroner kan bedre prognosen og i mange tilfeller forhindre endodontisk forverring, dvs. problemer i tannroten. Hos tanngnissingspasienter er det mest aktuelt å bruke gullrestaureringer i form av fullkroner i metall.

En fulldekkende krone krever imidlertid mer tannsubstansfjerning enn bruk av komposittfyllinger. Derfor vil enkelte pasienter trenge rotfylling innen seks måneder etter at tannen ble restaurert med fulldekkende krone.

Rotfylling

I noen tilfeller der infraksjonen medfører at bakterier har entret roten og infisert tannerven, vil det være nødvendig med rotfylling av tannen før den kan restaureres med en krone.

Trekke tannen

Sprekker i roten som involverer tannens festeapparat i kjeven og gir tilhørende periodontal smerte kan også være indikasjon for tanntrekking.

Ved splittet tann er tannen delt i to deler. Hvis disse beveger seg, har tannlegen en sikker diagnose på tannen. Da er tannen tapt med trekking som eneste fornuftige behandling.

Den tapte tannen kan erstattes med protese, bro eller implantat.

Avvente tannbehandling

Dersom tannlegen ikke klarer å påvise hvor symptomene kommer fra, kan det være nødvendig å avvente behandling inntil symptomene trer tydeligere frem.

Sikkerhet ved fjerning av amalgam

Alle mennesker blir ikke syke av kontakt med amalgam eller kvikksølv, men dessverre er det noen som blir det. Men amalgam inneholder 50 % kvikksølv, som er et svært giftig tungmetall. Det er altså grunn til å være forsiktig med omgangen av amalgam og amalgamavfall, fordi store mengder av kvikksølv vil føre til forgiftning.

Ved fjerning av amalgamfyllinger bruker tannlegen spesielt utstyr som minimerer kvikksølvutslippet som er forbundet med amalgamsaneringen. En rekke sikkerhetstiltak gjøres for å redusere kvikksølveksponeringen for pasienten:

• Høyvolumsug («vakuumsug») som fjerner kvikksølvdamp
• Friskluftanlegg
• Bruk av kofferdam (gummiduk) som beskytter munnhulen og svelget fra tannen som skal behandles
• Svært skånsom fjerning av amalgamfyllingen med et skarpt metallbor
• Fyllingen løsnes i kantene, og fyllingsbitene vippes forsiktig ut direkte i avsuget
• Vannkjøling som brukes tett inntil der pussing og utborring av amalgam skjer

Som et føre-var-tiltak anbefales det ikke å fjerne for mange fyllinger om gangen eller ha for mange utskiftningsrunder i løpet av korte tidsintervaller. Det er ønskelig å fordele risikoen for kvikksølveksponering over tid.

Prognose

Det er ikke alltid behandling av en tann med infraksjoner er vellykket i første omgang. Det er derfor viktig at pasientene får realistisk informasjon om at behandlingen kan ta lang tid og at det kan bli aktuelt med rotfylling (endodontisk behandling) hvis symptomene vedvarer. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tannen. Dette avhenger av sprekkens plassering, dybde og forløpet den tar. Når tannlegen starter å behandle en tann med infraksjoner, vil prognosen være usikker.

Selve fjerningen av amalgamet innebærer også en viss risiko fordi det oppstår vibrasjoner i tennene under utborringen. Dette kan skade tannen eller få den til å sprekke ytterligere. Tannlegen må gjøre en individuell vurdering i hvert tilfelle.

Oppsummert kan tenner med vertikale infraksjoner som ikke involverer tannmargen, ha en god prognose. Tenner med infraksjoner som involverer tannmargen uten å ekstendere til roten har en dårligere prognose, mens tenner med infraksjoner som også involverer roten har en svært dårlig prognose.

Pris og refusjon

Ved mistanke om infraksjoner må tannlegen gjøre en undersøkelse. Avhengig av behandlingsvalg vil derfor prisen kunne variere mye. Se vår prisliste.

Pasienter som har påvist allergi mot amalgam, kan søke Helfo-refusjon for å få dekket deler av utgiftene til fjerning av gamle amalgamfyllinger. Våre tannleger hjelper med søknadsprosessen, og du betaler kun egenandel.

Kilder:

• Bjørk, K. N. (2009): Infraksjoner. Masteroppgave, University of Oslo. Lastet ned 24.5.2023 herfra.
• Gjerdet, N.R. (2013): Sprekker i tennene. Den norske tannlegeforenings Tidende. Lastet ned 24.5.2023 herfra.
• Lægreid, T., Lund, A., Tveit, A.V. og Kapako, S.K. (2020): Ufullstendige tannfrakturer: Klassifikasjon, etiologi og behandling. Den norske tannlegeforenings Tidende. Lastet ned 24.5.2023 herfra.

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter.