Halsbrann er et symptom på refluks der magesyre lekker opp i spiserøret og munnen. Over tid kan det gi syreskader på tennenes emalje.

Hva er refluks og halsbrann?

Refluks betyr tilbakestrøm, og refluks fra magesekken (gastroøsofageal refluks) er en av de hyppigste plagene fra fordøyelseskanalen.

Ved refluks strømmer magesyre og evt. øvrig mageinnhold feil vei av ulike grunner og kommer opp i spiserøret og evt i munnhulen. Slimhinnen i magesekken er konstruert for å tåle syren, mens slimhinnen i spiserøret derimot irriteres av syren. Dette utløser ubehag, halsbrann (svie) eller smerter, men er et normalt fenomen oftest uten plager. Først når eksponeringen for syre blir for hyppig og mengden for stor, gir dette sykdom med betennelse i slimhinnen.

Symptomer på refluks varierer både i opplevelse og frekvens. For enkelte oppstår plagene flere ganger om dagen, eller i forbindelse med bestemte aktiviteter som å løfte tungt, bøye seg fremover, legge seg ned eller spise et stort måltid. Andre har symptomer som kommer og går, med lengre perioder uten symptomer i mellomtiden.

Hvem får sykdommen?

Både voksne og barn kan få refluks. Det kan også forekomme hos barn under 1-1 ½ års alder.

Symptomer på refluks

Det typiske symptomet er halsbrann, en brennende følelse som brer seg fra brystbenet og oppover. Dette oppstår særlig etter måltider, vanligvis 30-60 minutter etter du har spist. Andre vanlige symptomer er smerter rundt magen og oppgulp av mat eller magesyre helt opp i munnen.

Hvis sykdommen vedvarer, vil noen utvikle spiserørsbetennelse (øsofagitt) med dannelse av sår nederst i spiserøret. Dette kan føre til både smerter og svelgevansker. Du kan også få luftveisplager, som f.eks. astma, på grunn av mikrodråper av mageinnhold som kommer over i luftveiene og virker irriterende. Da bør du gå til legen.

I sjeldnere tilfeller kan langvarig reflukssykdom føre til syreskader på tennene. Hvis mageinnholdet kommer helt opp i munnhulen, vil dette over tid gjøre at syren i oppstøtet tærer på tannemaljen. Ofte rammes baksiden av fortennene i overkjeven først. Dette er noe tannlegen sjekker når du tar en komplett undersøkelse.

Hvor vanlig er refluks?

Refluksplager er svært vanlige. De fleste mennesker opplever dette, og mange tar sporadisk reseptfrie syrenøytraliserende medisiner og får god hjelp fra det. Det er viktig å være klar over at syrereduserende midler demper symptomene uten å gjøre noe med de underliggende årsakene til plagene.

Det antas at 10-20 % av voksne har reflukssykdom som er så alvorlig at den krever behandling hos lege. Symptomene alene er ikke nok for å bestemme om en pasient har betennelse i spiserøret. For å avklare om slimhinnen i spiserøret er skadet, kan det være nødvendig å undersøke innsiden av spiserøret og magesekken med gastroskopi. Spesielt er det aktuelt hos pasienter med langvarige eller moderate til sterke plager. Færre enn halvparten av pasientene får påvist betennelse i spiserøret.

Årsaker til halsbrann

Mennesket har en sterk lukkemuskel som ligger i overgangen mellom spiserøret og magesekken, i høyde med mellomgulvet. Den virker som en enveisventil mellom spiserør og mage, hvor den skal hindre innholdet i magesekken fra å strømme oppover igjen i spiserøret. Dårlig lukkefunksjon i overgangen mot magesekken kan føre til at spiserøret blir mer utsatt for syreangrep enn normalt. Dersom trykket på undersiden av lukkemuskelen blir for høyt, vil det også oppstå lekkasje oppover.

Styrken i lukkemuskelen og følsomheten i spiserøret varierer mye fra person til person.  Noen får halsbrann av svært små lekkasjer der andre merker lite eller ingenting.

Illustrasjonen til venstre viser en normal lukkemuskel som holder det syrlige mageinnholdet fra å strømme oppover spiserøret. Til høyre vises en svekket lukkemuskel som lar mageinnholdet forlate magesekken. Foto: Shutterstock

Reflukssykdom skyldes ofte en kombinasjon av flere uheldige faktorer:

• Lukkemuskelen er svekket og fører til dårlig lukking av magesekken.
• Ved spiserørsbrokk har en liten del av magesekken kommet ovenfor lukkemekanismen i mellomgulvet og holder derfor spiserøret åpent.
• Dårlig muskelfunksjon (peristaltikk) i spiserøret fører til at syren som kommer opp, ikke renner fort nok ned igjen. Røyking er gjerne en årsak.
• Økt saltsyresekresjon i magesekken.
• Høyt bukhuletrykk som igjen kan presse mageinnhold oppover i spiserøret, f.eks. hos overvektige eller gravide, ved forstoppelse eller bruk av trange klær.
• Flatt ryggleie som gir press på magesekken.
• Høyt alkoholinntak kan skade slimhinnen i nedre del av spiserøret og føre til syreplager.
• Spiserørskreft (øsofaguskreft).
• Noen legemidler.
• Tobakksbruk reduserer sekresjon av spytt, som øker pH’en i spiserøret når spyttet svelges.

Hva skjer med tennene når de utsettes jevnlig for syre?

Emalje er det ytterste beskyttende laget på tennene våre. Selv om tannemalje er det sterkeste materialet i menneskekroppen, kan refluks av magesyre gi syreskader på tennene (erosjoner) ved langvarig eksponering. Når all emaljen er forsvunnet, vil det skjørere tannbenet (dentinet) eksponeres, og mange vil ha behov for omfattende tannbehandling for å reparere skadene.

Typiske tegn på syreskader er:

• ising i tennene
• hull i tennene (karies)
• hakk/groper i emaljen
• tynnslitt emalje som gjør tennene gjennomsiktige og skjøre
• tenner med gulere felter og mattere overflate (da er dentinet eksponert)
• tennene mister sin naturlige form og størrelse (de blir kortere og tynnere, særlig baksiden av fortennene)

De gule feltene er dentin som kommer frem når emaljen er etset bort. Foto: Shutterstock

Refluks kan også påvirke tannhelsen på andre måter

Reflukspasienter kan oppleve at de produserer mindre spytt, noe som kan føre til munntørrhet. Spyttet skyller bort bakterier og matrester, samt inneholder stoffer som nøytraliserer syrene og tilfører nye mineraler til emaljen som repareres. Redusert spyttmengde kan derfor øke risikoen for hull i tennene og tannkjøttbetennelse.

Pasienter med refluks kan også oppleve endringer i lukt og smak, og det kan gjøre at de spiser mindre eller unngår visse matvarer. Dette kan medføre ernæringsmessige mangler som kan påvirke tannhelsen.

Det er derfor viktig at reflukspasienter tar vare på tannhelsen sin ved å opprettholde god munnhygiene og unngå syrlige drikker og matvarer som kan forverre symptomene. Det kan også være hensiktsmessig å konsultere en tannlege eller en gastroenterolog for å diskutere eventuelle behandlingsalternativer.

Behandling hos tannlege

Syreskader på tennene er permanente. Det er derfor svært viktig å oppdage disse skadene tidligst mulig, slik at du kan skape gode og forebyggende rutiner og tiltak for å forhindre ytterligere tannskader. Omfattende syreskader der mye emalje er gått tapt, kan være kostbart å reparere. Det er derfor lurt å være tidlig ute og stanse utviklingen av disse skadene. Informer tannlegen dersom du plages med refluks.

Hvordan repareres syreskader på tennene?

Den vanligste måten å behandle syreskader på tennene på er å gjennomføre en oppbygging av tannemaljen ved hjelp av tannfarget kompositt (plastfylling). I noen tilfeller settes det skallfasetter eller tannkroner på tennene hvis det er svært lite emalje igjen.

I alvorlige tilfeller kan syreskadene være så store og tennene så nedslitte at det går ut over tennenes funksjon. Da vil det være behov for omfattende bittheving av hele tannsettet. I disse tilfellene har pasienten ofte rett på økonomisk støtte fra Helfo gjennom refusjon av utgiftene.

Behandling hos lege

Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, samt å hindre utvikling eller forverring av betennelse i spiserøret. Ved lette plager er det ikke nødvendig med spesiell behandling, men mange har nytte av svake, syrehemmende eller syrenøytraliserende medisiner som fås reseptfritt på apoteket. Det finnes også mye du selv kan prøve for å forebygge plagene (se lenger ned).

Reseptpliktige legemidler mot refluks

Det er primært to typer reseptpliktige legemidler som reduserer utskillelsen av syre i magesekken:

• Blokkering av histamin-2-reseptorer som sitter i vev rundt magesekken. Dette fører indirekte til at mindre magesyre blir skilt ut i magesekken.
• Hemming av ”protonpumpen” i cellene. Dette hemmer syreproduksjonen i magesekken.

Dersom plagene øker, og spesielt hvis du har påvist spiserørsbetennelse, er det som regel grunnlag til å gi sterkere syrehemmende medisiner som tas over lang tid. Det finnes også medikamenter som bedrer trykkforholdene og bevegelsesmønsteret i spiserøret, og hos noen pasienter kan behandling med slike medikamenter avhjelpe.

Når bør du kontakte lege?

• Dersom du ofte er plaget av halsbrann og sure oppstøt.
• Dersom halsbrann og sure oppstøt går utover daglige gjøremål.
• Dersom du har krampelignende smerter i brystet.
• Dersom du har smerter i magen, avføringsforandringer, blodig oppkast, vekttap eller problemer med å svelge.
• Dersom du ikke har blitt bedre etter to uker med reseptfrie legemidler eller du stadig må bruke slike midler.
• Dersom livsstilstiltak ikke gir noen forbedringer.
• Dersom du opplever bivirkninger eller manglende effekt når du bruker legemidler for reflukssykdom.

Prognose ved refluks

Prognosen er vanligvis god, og de fleste har god effekt av syrehemmende behandling. Noen vil imidlertid oppleve at plagene kommer tilbake, og at gjentatt behandling kan bli nødvendig. Hvis tilstanden er kronisk, vil det være gode og dårlige perioder. Medikamenter hjelper, men bare så lenge du tar dem. Refluks har svært sjeldent alvorlige komplikasjoner. Langvarig uttalt spiserørsbetennelse kan imidlertid i sjeldne tilfeller medføre celleforandringer (kalt Barretts øsofagus), som kan utvikle seg videre til spiserørskreft.

Hva hjelper mot halsbrann?

Det finnes mange råd som skal hjelpe mot refluks og halsbrann, men det er lite vitenskapelig dokumentasjon for at rådene virker. Resultatene spriker i de få studiene som er gjort. Det som er best dokumentert, er at overvekt og fedme har sammenheng med refluks. Men slett ikke alle med reflukssykdom er overvektige.

Det er likevel mye du selv kan prøve for å forebygge mot halsbrann:

Riktig tannpleie beskytter tennene mot syre

• Skyll munnen med vann etter inntak av syrlig mat og drikke.
• Vent 30 minutter med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke, samt etter sure oppstøt i munnen.
• Bruk myk tannbørste og ikke børst for hardt.
• Bruk tanntråd og mellomromsbørster.
• Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader.
• Unngå å småspise eller ”smådrikke” hele dagen. Gjelder også ”light” produkter.
• Bruk sugerør. Syrlige drikker kommer i mindre grad i kontakt med tennene.

Sunt kosthold kan redusere halsbrann

• Spis små, regelmessige og fettfattige måltider.
• Ikke spis siste 3 timer før du legger deg ned. Sene kveldsmåltid øker bl.a. den nattlige syreproduksjonen.
• Unngå mat som irriterer slimhinnen direkte: Sitrusfrukter, sure godterier, tomater, kaffe, sjokolade, sure bær eller frukt, energidrikker, brus, alkohol, syrlige drikker og sterkt krydret mat.
• Avslutt måltidet med basiske matvarer som f.eks. skummet eller lett melk.
• Redusere sukkerinntaket. Bakteriene i munnen omdanner karbohydrater til syrer som kan forverre effekten av refluks.
• Sukkerfri tyggegummi kan øke produksjon av spytt som nøytraliserer syren i spiserøret.

Livsstilsendringer kan forebygge refluks

• Ved overvekt bør du slanke deg.
• Slutt å røyke hvis du klarer eller redusér mengden tobakk. Nikotin virker å svekke den nedre lukkemuskelen i spiserøret.
• Ha klosser under hodeenden på sengen dersom du sjeneres av mye nattlige syreplager. Hev hodeenden på sengen med 15-20 cm.
• Hvis du ligger på siden, velg å ligge på venstre arm.
• Unngå tettsittende klær og belter som strammer.
• Unngå arbeidsstillinger der du må sitte fremoverbøyd over lengre tid.
• Unngå større fysisk aktivitet rett etter et måltid.

Medisiner mot halsbrann finnes å få kjøpt på apotek

• Reseptfrie syrenøytraliserende midler hjelper ofte godt.
• Forstoppelse bør behandles.

Priser og refusjon

Avhengig av type og omfang av syreskader som må behandles, vil tannlege-prisene variere ganske mye. En fylling er langt billigere enn skallfasetter eller tannkroner. Vi anbefaler at du har en komplett undersøkelse slik at tannlegen får oversikt over problematikken og kan gi deg et kostnadsoverslag.

Noen pasienter har spesielle sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for tannsykdommer og -skader, og disse kan få stønad. Våre tannbehandlere hjelper deg med å søke Helfo-refusjon hvis du har krav på økonomisk støtte til tannbehandlingen. Vi har direkteoppgjør med Helfo, hvilket betyr at du kun betaler egenandel for behandlingen.

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.