Søvnapné har sammenheng med høyt blodtrykk.

Kort fortalt

Mange livsstilsutfordringer som f.eks. overvekt, stress, lite mosjon og røyking kan påvirke blodtrykket. Pustestans om natten gir ikke bare dårlig søvnkvalitet. Det påvirker også kroppen negativt på flere måter. Stresshormonet adrenalin øker, pulsen går opp, blodtrykket stiger og syrenivået i blodet synker. Hypertensjon og hjerterytmeforstyrrelser er derfor knyttet til diagnosen søvnapné. Søvnapné kan bl.a. behandles med søvnapneskinne utformet av tannlegen din. Du kan lese mer om søvnapné her.

Hva er blodtrykk?

Når du får målt blodtrykket ditt, angir tallene hvor hardt blodet presser mot veggene i blodårene. Blodtrykket er altså kraften som hjertet bruker for å skape strømmen i blodårene slik at blodet med det viktige oksygenet når alle cellene i kroppen din.

Blodtrykket måles gjennom et overtrykk (systolisk trykk) og et undertrykk (diastolisk trykk), skrevet f.eks. slik 120/80 for et normalt trykk for voksne. Det høye tallet er trykket når hjertet slår, og det lave er trykket når hjertet hviler mellom pulsslagene.

Blodtrykket er ikke konstant og det kan variere betydelig med tidspunkt på døgnet, alder og hvilken situasjon du er i. Når gjennomsnittstrykket over tid er forhøyet, kalles det altså hypertensjon.

Hypertensjon og risikofaktorer

Enkelt sagt foreligger det et forhøyet blodtrykk når overtrykket er over 140 og/eller når undertrykket er over 90. Hvis trykket er for høyt over tid, kan det skade blodårene (gi karskade). Høyt blodtrykk er også en belastning for hjertet og medfører på lang sikt en risiko for utvikling av bl.a. hjerneslag, hjerteinfarkt og kronisk nyresykdom.

Medisiner forskrives likevel ikke alltid for å få ned blodtrykket fordi andre risikofaktorer har også betydning av et forhøyet trykk. Disse kan være:

• Røyking
• Høyt kolesterol
• Alder (høyere risiko med alderen)
• Overvekt
• Kjønn (menn har høyere risiko enn kvinner)
• Tidligere hjertekar-sykdom
• Forekomst av hjertekar-sykdom i familien (foreldre og søsken)
• Diabetes

Høyt blodtrykk uten at det foreligger andre risikofaktorer, innebærer liten risiko for komplikasjoner. Men desto flere risikofaktorer du har, desto viktigere er det å få senket et lett eller moderat forhøyet blodtrykk. Motsatt, hvis du ikke har risikofaktorer, aksepteres et noe høyere blodtrykk.

Om du har nyresykdom, anses det ugunstig med gjennomsnittlig blodtrykk over 130/80. Dersom du har et blodtrykk høyere enn 160/100, vil du vanligvis trenge medikamentell behandling i tillegg til livsstilsendringer, uavhengig av andre risikofaktorer.

Symptomer ved høyt blodtrykk

De fleste merker ingen ubehag ved for høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk oppdages derfor som oftest på en tilfeldig blodtrykkskontroll.

Vanligvis måles blodtrykket hos legen, men tannlegen kan også måle blodtrykket ditt og samle informasjon om helsestatus og aktuelle medisiner. For å få diagnosen høyt blodtrykk må det være forhøyet over tid. Noen pasienter kan oppleve akutt høyt blodtrykk på tannlegeklinikken som en fysiologisk respons på angst pga tannlegeskrekk, men dette er forbigående.

Ved svært høyt blodtrykk som er sjeldent, kan tretthet, hodepine, synsforandringer, svimmelhet, kortpustethet og tendens til neseblødninger være symptomer.

Selv om blodåresammentrekkende stoffer i lokalbedøvelse sjelden utgjør risiko, kan pasienter oppleve f.eks. økt hjertefrekvens eller økt blodtrykk ved bruk av bedøvelse med karsammentrekkende stoffer. Dette er ufarlig og forbigående, men kan medføre at tannleger reduserer eller unngår å bruke sammentrekkende virkestoffer på personer med nedsatt hjertekar-funksjon.

Årsaker til høyt blodtrykk

Essensiell/primær hypertensjon er høyt blodtrykk uten påviselig årsak. Dette er den vanligste formen for høyt blodtrykk og utgjør mer enn 95 prosent av alle tilfeller. Dersom det påvises en årsak til forhøyet blodtrykk, kalles tilstanden sekundær hypertensjon.

I sjeldne tilfeller (færre enn 5 prosent av alle tilfellene) er det underliggende sykdommer i kroppen som gir høyt blodtrykk.

I de fleste tilfeller av forhøyet blodtrykk vil det derfor ikke bli gjort en utredning for å lete etter disse diagnosene. Det kan likevel være aktuelt ved uvanlig høye blodtrykksverdier, når høyt blodtrykk oppstår i ung alder, eller når blodtrykket viser seg unormalt vanskelig å behandle.

Selv om den eksakte årsaken til høyt blodtrykk kan være uklar, er det flere faktorer som kan bidra: overvekt, røyking, mangel på fysisk aktivitet, kosthold (f.eks. for mye salt, fett eller alkohol), alder, genetikk, smerte, medisiner og visse sykdommer (f.eks. søvnapné, nyresykdommer).

Prognose ved hypertensjon

Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, og blodtrykket alene er ikke nok for å angi prognosen. De langsiktige konsekvensene er avhengig av:

• ​Hvor høyt blodtrykket er
• Hvor lenge du har hatt forhøyet blodtrykk
• Om du har andre helseutfordringer/risikofaktorer for alvorlig sykdom
• Om du endrer livsstil og følger opp medisinsk forordnet behandling

Høyt blodtrykk utvikles gradvis. Du kan gå i mange år før det oppstår problemer, men dersom tilstanden ikke blir oppdaget og behandlet, vil det etterhvert kunne oppstå varige skader i blodkarsystemet.

Det er spesielt i de små pulsårene (arteriolene) at det høye blodtrykket fører til tidlig åreforkalkning (aterosklerose). Dette fører igjen til skader på organer og større arterier. Slike skader kan opptre i ulike organer, men rammer hyppigst hjerte, nyrer, lunger og hjerne.

Langt fra alle med høyt blodtrykk får alvorlige helseproblemer. Høyt blodtrykk kommer ikke over natten, og du har som oftest en del tid til å få gjennomsnittsblodtrykket ned. Nesten alle klarer å senke det ved å endre livsstil eller ved å ta legemidler.

Behandling med medisiner vs. sunn livsstil

Når hypertensjon behandles med medisiner, er det for å senke risikoen for senere utvikling av hjerneslag eller hjertekar-sykdom, ikke for å lindre symptomer. De fleste mennesker som tar blodtrykksmedisin, har få eller ingen bivirkninger, men det forekommer.

Medisinsk blodtrykksbehandling er vanligvis livslang. Men det hender at en omlegging av livsstilen gir så store forbedringer at blodtrykket kan reguleres uten medisiner.

Medisiner kan nemlig ikke erstatte en sunn livsstil. Dersom blodtrykket ikke er svært høyt eller du har stor risiko for sykdom fra før, er endringer i livsstil den første og beste behandlingen av forhøyet blodtrykk.

Det finnes flere livsstilstiltak du selv kan gjøre for å redusere blodtrykket og få en sunnere livsstil:

• Stump røyken​​
• Gå ned i vekt hvis du er overvektig
• Øk mengden fysisk aktivitet
• Spis mindre salt
• Drikk mindre kaffe, energidrikker og brus​
• Ha et sunnere kosthold
• Drikk mindre alkohol​​
• Få bedre søvn
• Reduser stressnivået i hverdagen
• Bruk aktiv hvile, som f.eks. meditasjon for å la kroppen innhente seg

Hvis blodtrykket fortsetter å være høyt på tross av dine egne tiltak, vil legen etter ca. 3 til 6 måneder vurdere om du bør begynne med blodtrykkssenkende medisin.

Sammenheng med høyt blodtrykk og søvnapné (pustestopp om natten)

Om natten mens vi sover trenger hjertet å restituere seg. Dermed blir dårlig søvn med pustestopp over tid en stressfaktor for kroppen fordi hjertet ikke får hvile nok. Gjennom natten øker blodtrykket og pulsen fordi hjertet arbeider hardere med å transportere nok oksygen til cellene. Høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser er derfor knyttet til søvnapné som fører til et høyt trykk i brystkassen, noe som gir økt belastning for hjertet.

Perioder med nedsatt oksygenmetning i blodet, som en følge av pustepauser, gir også økt oksidativt stress (ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene fra celleånding) og inflammasjon i kroppen, noe som kan skade selve blodårene.

Hvordan kan tannlegen hjelpe deg med høyt blodtrykk?

Avhengig av årsaken til det forhøyede blodtrykket kan faktisk en tur til tannlegen forbedre helsen din.

• Behandling av periodontitt (alvorlig tannkjøttbetennelse)

Periodontitt kan føre til økt blodtrykk. Ved en kronisk betennelse vil blodplater, som er viktige byggesteiner i blodpropper, feste seg til blodårene som derfor kan bli tilstoppet. Trangere blodårer krever at hjertet slår hardere, og det gir et høyere blodtrykk.

I et litteratursøk med 40 studier med nesten 1,7 millioner personer undersøkte forskere hvorvidt personer med periodontitt har høyere sannsynlighet for å ha hypertensjon sammenlignet med personer uten periodontitt. De fant at personer med moderat til alvorlig periodontitt hadde 20-49 % høyere risiko for hypertensjon sammenlignet med personer uten periodontitt. Oppsummeringen konkluderte at det var en positiv sammenheng mellom periodontitt og hypertensjon: desto mer alvorlig periodontitt, desto mer alvorlig hypertensjon.

Behandling av periodontitt med regelmessige undersøkelser med tannrens hos tannlegen kan forebygge mot høyt blodtrykk.

• Utforming av søvnapnéskinne for å hindre pustestopp om natten

Å påse at du sover bedre er et av tiltakene du kan gjøre selv for å senke blodtrykket. Bedre nattesøvn senker forhøyet blodtrykk om dette er forårsaket av søvnapné. Men også snorking uten pustestopp vil kunne forverre søvnen, og en søvnapnéskinne (se mer lenger ned i saken) vil derfor hjelpe både deg og evt. partner som må høre på snorkingen.

Det er mange grunner til dårlig nattesøvn. Noen er plaget med pustestopp når de sover (søvnapné). Det er normalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (mer enn 10 sek.) og inntreffer hyppig (over 5 ganger pr. time), kan dette ha helsemessige konsekvenser og defineres derfor som en sykdom kalt søvnapné.

Det finnes to hovedtyper søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (denne formen er sjelden og pustestoppen er forårsaket av signalfeil i hjernen). OSA er den vanligste formen og rammer 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden lages av vibrasjoner i bløtvevet i svelget.

I dyp søvn blir muskulaturen slapp i munn, svelg og hals. Når bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene i minst 10 sekunder, inntreffer pustestopp, på tross av at pasienten gjør aktive forsøk på å puste. Hvis muskelspenningen ikke øker nok til at svelget åpnes igjen, vekker hjernen seg selv. Denne prosessen kan pågå mange ganger i løpet av en natt uten at du merker det. Søvnkvaliteten blir svært dårlig.

OSA-pasienter er ofte trette og utmattede på dagtid. De har økt risiko for arbeidsulykker, trafikkulykker, blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos røykere, menn, overvektige, eldre og hos personer med hjertekar-sykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2.

Diagnostisering og behandling av søvnapné

Diagnostisering av sykdommen skjer ved at lege vurderer nese-, svelg- og lungefunksjon i en søvnutredning. Da får du montert utstyr på kroppen som registrerer pustemønsteret når du sover. Sensorene måler pustebevegelse, endringer i luftstrøm eller trykk, oksygenmetning og hjerteaktivitet.

Alvorlig søvnapné blir ikke bedre av seg selv. Derfor er det viktig å få behandling.

Det finnes flere behandlingsmetoder:

CPAP (Continous Positive Airway Pressure)

Å sove med en maske som blåser luft inn i nese og munn kan hjelpe mot søvnapné fordi luftstrømmen bidrar til å holde luftveiene åpne. Mange gode studier har vist at CPAP kan forbedre søvnkvaliteten og dermed gi mindre tretthet på dagtid. Det gjelder spesielt ved alvorlig søvnapné. Masken kan være noe ubehagelig å sove med og du kan behøve tilvenningstid.

Søvnapnéskinne

En søvnapnéskinne er designet for å skyve nedre del av kjeven fremover for å holde luftveiene åpne. Denne behandlingen egner seg ved lett og moderat obstruktiv søvnapné. Ved alvorlig obstruktiv søvnapné er CPAP en bedre egnet behandling.

En studie viste at ca. 7 av 10 personer som brukte en slik skinne reduserte antallet pustestopp med 50 %. Etter søvnutredning sendes epikrisen til tannlegen for fremstilling av søvnapnéskinne som sørger for kontinuitet i åpning av luftveiene. Det er viktig at alle justeringer og etterkontroller utføres hos tannlegen. Kun tannleger som har tatt tilleggsutdanning i behandling med søvnapnéskinne bør justere innstillingene på skinnene. Vi anbefaler ikke bruk av skinner man finner på internett, da ukorrekt bruk og utforming kan føre til at bittet og/eller tennenes posisjon endrer seg. Ved riktig indikasjon er søvnapnéskinne et billigere og enklere behandlingsalternativ enn CPAP.

Kirurgisk behandling

For de fleste med søvnapné anbefales ikke kirurgisk fjerning av store mandler og «falske» mandler (adenoider) fordi effekten hos mange er kortvarig.

Generelle råd

Bedre søvnkvalitet er med på å redusere forhøyet blodtrykk. Alle med søvnapné bør unngå overvekt og forsøke å gå ned i vekt hvis de er overvektige. Overvekt, særlig rundt magen og halsen, kan utløse OSA fordi det ekstra vevet nettopp tar opp plass og legger mer trykk på luftveiene. OSA kan forekomme hos personer med normal vekt, men overvekt og fedme er kjente risikofaktorer.

Endring til en sunnere livsstil vil være gunstig for den generelle helsen. Sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer søvnapné og bør derfor unngås. Mange med søvnapné har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen, så denne sovestillingen bør unngås.

Kilder:

• Arnesen, E. (2019): Behandling av søvnapné kan forebygge hjertesvikt. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Tilgjengelig herfra.
• Bailey, A. og Holmedahl, N.H. (2019): Søvnapné – pustestans under søvn. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Tilgjengelig herfra.
• Forfatter ukjent (2019): Høyt blodtrykk. Helsenorge. Tilgjengelig herfra.
• Forfatter ukjent (2020): Hypertension (High Blood Pressure). American Dental Association. Tilgjengelig herfra.
• Helsedirektoratet (2021): Kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom den orale og generelle helse. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig herfra.
• Johannessen, T. (2019): Høyt blodtrykk, veiviser. Norsk Elektronisk legehåndbok. Tilgjengelig herfra.
• Lehmann, S. (2021): Søvnapné hos voksne. Helse Bergen. Tilgjengelig herfra.
• Selmer, R.M. (2017): Fakta om høyt blodtrykk (hypertensjon). Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig herfra.
• Surma, S., et.al. (2021): Periodontitis, Blood Pressure, and the Risk and Control of Arterial Hypertension: Epidemiological, Clinical, and Pathophysiological Aspects-Review of the Literature and Clinical Trials. Current hypertension reports, 23(5), 27. Tilgjengelig herfra.

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.