Bruk fluor hver dag! Men vent 60 minutter før inntak av mat og drikke slik at fluoren får virke på tennene.
Hva er fluorider?
Det vi til daglig kaller fluor i tannkrem og andre tannpleieprodukter er egentlig fluorider. Dette stoffet må ikke forveksles med fluorforbindelser i skismøring som har helt andre egenskaper. Grunnstoffet fluor er oppført som gass i periodesystemet og er i ren form en giftig gass, men når det er forbundet med metallet natrium, kan det beskytte tennene våre.
Vannløselige fluorider finnes i små mengder overalt i naturen, også i alle organismer. Selv om du ikke bruker fluortannkrem, blir fluor i kroppen skilt ut i spyttet og kan gjenskape emaljen på tennene. Fluorider tilsettes tannpleieprodukter som bl.a. tannkrem, og noen steder finnes stoffet også naturlig eller tilsatt i drikkevannet.
Hvordan virker fluorider?
Når bakteriene i munnen omdanner karbohydrater fra mat og drikke, dannes syre som etser på tannemaljen og fjerner kalken i emaljen. Prosessen kalles demineralisering av tannvev, og starter når pH-verdien i munnen synker under en kritisk verdi. Hvis tennene ikke remineraliseres (dvs. tilføres kalk igjen), vil små hull i tennene dannes. Over tid vil hullet vokse gjennom emaljen og nå inn til tannbeinet (dentinet). Fra dette punktet vil hastigheten på kariesutviklingen gå raskere.
Fluorider reduserer emaljens syreoppløselighet
Fluor virker lokalt på tannoverflaten og mest der det er en begynnende avkalkning av emaljen, som ved begynnende karies. Når slik demineralisert emalje tilføres fluor, kan remineralisering skje og fluorapatitt dannes. Fluorapatitten er et mineral som er mindre løselig ved syrepåvirkning enn ordinær emalje, som er dannet av mineralet hydroksylapatitt. Fluor gjør dermed tannemaljen mer motstandsdyktig mot syreangrep fra bakterier.
Små hull kan repareres
Små hull i tennene kan heles av seg selv hvis det regelmessig er fluorid på tannoverflatene. Det gjelder spesielt på glatte tannflater der emaljen ikke er gjennombrutt av lesjonen. En permanent bruk av fluortannkrem fra tannfrembrudd vil derfor i mange tilfeller hindre at karies utvikles i det hele tatt.
“Fluorgenerasjonene” etter 1971
Fluorider i tannpleieprodukter ble ikke tilgjengelig for alle før i 1971. I årene etter andre verdenskrig var det ikke bare null fluor, men også mye tilgjengelig sukker etter mange år med hard matrasjonering. Folk spiste mer søtsaker og fikk dermed mange flere hull. Med datidens fyllingsteknikker måtte tannlegene borre bort en del av tannen fordi amalgamfyllingene som fantes da, trengte nemlig mer plass enn moderne plastfyllinger.
Da fluoren kom på markedet, ble det regnet som en revolusjonerende forbedring for tannhelsen. Mennesker, som er født senere enn 1965 og har brukt fluor, vokste opp med jevnlige fluorskyllinger på skolen og daglig bruk av fluortabletter hjemme. De har merkbart færre hull og tilhører det vi gjerne kaller “fluorgenerasjonene”.
Fluor i drikkevannet
Ved vannfluoridering justeres fluorinnholdet til 0,7 mg pr liter vann. Fluorkonsentrasjon på 1 mg pr liter uttrykkes som 1 ppm fluor eller én del i én million. I land som USA, Australia, Storbritannia, Canada, Brasil, Irland og New Zealand tilsettes fluor i drikkevannet, og karies i befolkningen reduseres betydelig. I Sveits tilsetter de derimot fluor i salt.
I verden drikker altså flere hundre millioner mennesker fluoridert drikkevann daglig. Fluoridering av drikkevannet er et viktig sosialmedisinsk tiltak fordi det kommer alle i befolkningen til gode, også risikogrupper. Likevel er det et kontroversielt tiltak hvor fordeler og ulemper må balanseres i forhold til folks mulighet til å gjøre egne livsvalg. I Norge har myndighetene valgt å ikke tilsette fluor i drikkevannet.
Norske brønner og vannkilder
Vannforskriften for offentlige vannverk (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) har en maksimalgrense på 1,5 ppm fluor i drikkevann, og vannverkene leverer som oftest fluorfattig overflatevann. Enkelte private borebrønner og drikkevannsforekomster kan ha et fluorinnhold på flere ppm, og dette kan resultere i skjemmende misfarging på tennene. Kommunehelsetjenesten og Mattilsynet vil kunne være behjelpelig med å få et laboratorium til å analysere en vannprøve. Om drikkevannet inneholder mye fluor, er det lurt å være nøye med tannkremdoseringen og redusere annet fluortilskudd som f.eks. fluortabletter.
Er det farlig å bruke fluor(id)tannkrem?
Mengden fluorider i tannkremen er så liten, og dersom anbefalt dosering overholdes, er ikke fluor skadelig eller farlig. Men siden barnetannkrem ofte har en smak som barn liker, samt at barn oftere svelger tannkremen enn voksne, kan de få i seg mer fluor. Det er ikke noe i veien for at barn bruker voksentannkrem, men da må foreldrene passe på å ikke bruke for stor mengde. Det anbefales å hjelpe barn med tannpussen til de er 10 år gamle.
Det skal inntas ubehagelig store doser tannkrem før det fører til akutt forgiftning. Fluorprodukter skal likevel oppbevares utilgjengelig for barn.
Akutt fluorforgiftning hos voksne
Om en voksen person svelger en hel tube tannkrem, vil tannkremens kunstige søtningsstoffer kunne gi vondt i magen. For å komme i livsfare må du imidlertid få i seg over seks tuber.
Akutt fluorforgiftning hos barn
Giftinformasjonen har en tabell med mengde/antall som anviser når akutt fluorforgiftning oppstår hos barn. Det krever oftest at barnet svelger mer enn en hel tannkremtube for voksne på en gang.
Høye doser over tid
Barn som får i seg for høy dose over tid kan få dental fluorose (les mer om dette lenger ned i artikkelen).
Riktig type tannkrem og mengde er viktigst!
Tannpussen er basisen i daglig tannpleie hjemme. Tannkrem tilsatt fluor styrker emaljen og gjør at emaljen tåler mer av syren som indirekte produseres av bakteriene. God tannpuss fjerner dessuten belegget med bakteriene, og forebygger hull. Puss tennene med to cm fluortannkrem i minst to minutter morgen og kveld.
For å gjøre tannpussen behagelig og effektiv bør du velge tannbørste etter behov. Tannbørster til barn bør tilpasses munnens størrelse for å unngå ubehag. Tannbørsten bør være så myk som mulig, og du bør ikke pusse for hardt, da dette kan føre til pusseskader på tenner og særlig tannkjøtt. Voksne og store barn bør bruke tanntråd for å få rengjort alle tannflatene.
Tannkremens mengde og styrke
Barns tenner skal børstes med fluortannkrem fra frembrudd av første tann. Foreldre anbefales å hjelpe barnet med tannpuss til det kan utføre det godt nok selv, cirka ved 10 års alder.
I retningslinjene fra Helsedirektoratet blir det anbefalt at fluorinnholdet i tannkrem beregnet for barn i alderen 6-24 måneder skal ha en fluorkonsentrasjon på 500 ppm (0,05 %). For barn i aldersgruppen 2-6 år skal nivået være minst 0,1 % fluorid (1000 ppm). Eldre barn og voksne kan bruke tannkrem med 0,15 % fluorid (1500 ppm). Fluorkonsentrasjonen i tannpasta er oppgitt i ppm på tannkremtuben.
Barnetannkremer har en smak som er tilpasset barn, men tannkremer til voksne kan også brukes, så lenge de ikke inneholder for mye fluor. Du trenger ikke skifte type tannkrem etter hvert som barnet blir eldre. Det er mengden tannkrem som tas på tannbørsten som er viktig. Øk mengden tannkrem gradvis.
Anbefalt mengde tannkrem:
- Før 1 år: Bruk en knapt synlig mengde tannkrem.
- Fra 1 år: Øk til en mengde på størrelse med barnets lillefingernegl.
- Fra 3 år: Øk til en ertestor mengde.
- Fra 5-6 år og oppover: Øk mengden ytterligere opp til voksen dose.
- Voksne: To cm tannkrem.
For å få best mulig effekt av fluortannkremen bør du ikke skylle munnen med vann til slutt. Det er også lurt å unngå å spise eller drikke minst 60 minutter etter tannpussen.
Av og til trenger tennene ekstra beskyttelse
De fleste steder i Norge har drikkevannet så lavt fluorinnhold at det kan være anbefalt å bruke et fluortilskudd mot hull i tennene. Grundig tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig er en enkel måte å tilføre fluor på og anbefales som førstevalg.
Men noen ganger kan tennene behøve ekstra beskyttelse. Du kan ha en større risiko for å få karies eller følsomme tenner gir ising og ubehag når du spiser og drikker. Du kan ha tannregulering som gjør det vanskelig å rengjøre alle tannflatene godt nok. Fluortilskudd anbefales også dersom du ikke pusser tennene morgen og kveld pga sykdom eller om du bruker legemidler som gir munntørrhet. Munntørrhet gir redusert spyttmengde som igjen øker risikoen for karies.
Barn som ikke bruker fluortannkrem bør bruke fluortabletter eller fluorskyll etter tannpussen. Fluor kan da hjelpe til å styrke emaljen.
Det er fordelaktig om fluordosen fordeles utover dagen. For best effekt anbefales det å vente minst 60 minutter med å spise/drikke/skylle etter du har brukt fluorprodukter.
Konferer med tannlege eller tannpleier om dine behov
Tannlege eller tannpleier kan vurdere om det er behov for ekstra tilskudd av fluor dersom du er i tvil om dine behov. Fluortilskuddets styrke velges ut fra alder og tannfaglig behov. Det vanligste er å ta fluortilskuddet hjemme, men det finnes tiltak som kan gjøres på tannklinikken (se mer lenger ned om pensling av fluorlakk).
Alternativer for ekstra fluortilskudd
Tannkrem med ekstra mye fluor
Det finnes både reseptbelagt og reseptfri høyfluorid tannpasta for personer over 16 år med økt risiko for hull i tennene. Disse har en godt dokumentert effekt.
Munnskyll med fluor
Helsedirektoratet anbefaler fluorskyll med 0,2 % NaF (natriumfluorid) for å få en kariesforebyggende effekt. Fluorskyllemiddel kan brukes av voksne og barn over seks år. Yngre barn bør som hovedregel ikke bruke munnskyll fordi det er større sjanser for at de svelger produktet. Barn mellom seks og tolv år må derfor bare bruke munnskyll under tilsyn av en voksen.
Ved fluorskylling vil fluorvæsken nå alle tannflatene. Munnskylling er derfor en effektiv måte å sikre ekstra beskyttelse på tennene. Dersom du kun skyller en gang per dag, anbefaler vi at du bruker munnskyll med fluor om kvelden etter tannpussen. Da blir det liggende et tynt lag med fluor på tennene hele natten. Skyller du bare med fluor om morgenen, anbefales det at du venter minst 60 minutter med å spise og drikke for best effekt. Skyll med fluor i minst ett minutt og spytt så ut væsken.
Det er stor variasjon i hvor mye fluor det er i munnskyll, og det er forskjellige måter å merke innholdet av fluor i dem. Spør tannklinikken eller apoteket om hjelp til å velge rett produkt.
Sugetabletter med fluor
Helsemyndighetene anbefaler ikke fluortabletter som standard for alle barn, kun ved høy risiko for hull i tennene. For de minste barna er fluortabletter et godt alternativ fordi mengden som svelges, er kontrollerbar sammenlignet med munnskyllemiddel.
Det er best å suge på tablettene fremfor å tygge dem og svelge. Dette er ofte vanskelig for de minste, men er anbefalt dersom det er mulig. Den lokale effekten på tennene blir bedre da.
Mange barn og unge liker ikke smaken av fluortabletter. Heldigvis finnes det fluortabletter tilsatt søtsmaker, alt fra cola til forskjellige fruktsmaker. Ulempen er at det kan bli fristende å overdrive inntaket, så her må foreldre passe på.
Fluortabletter kommer i ulike styrker. Sjekk med tannlegen før du selv tar fluortabletter eller gir til dine barn.
Tyggegummi med fluor
Det finnes også fluortyggegummi som kan tygges gjennom dagen og etter måltider.
Pensling av fluorlakk på tennene
Det er godt dokumentert at pensling av fluorlakk på tennene to ganger årlig reduserer kariesutvikling hos barn og unge, med 37 % i melketenner og 43 % i permanente tenner. Selv om innholdet av fluor i slike flytende preparater er høyt, er de trygge for pasienter. Lakken danner et tettliggende beskyttelseslag på tannoverflatene og frigir små mengder fluor. Hvor ofte tannlegen bør legge fluorlakk på tennene våre er avhengig av kariesrisikoen. Normalt bør det gjøres hver sjette måned.
Påføring av fluorlakk gjøres raskt og behagelig. Før tannlegen legger lakk på tennene, renses tannoverflatene grundig. Deretter pensles de tørre og rene tennene med en spesiell applikator. Lakken hardner i munnen og danner en gjennomsiktig hinne. Når fluoren er på plass, kan du føle tilstedeværelsen av materialet på tennene, men du klarer ikke fjerne det. Du bør vente fire timer med å børste tenner og tygge mat. Du får innta drikke og myk mat i denne perioden.
En stor fordel med fluorlakk er at den blir liggende på tannens overflate over lengre tid og fungerer dermed som et reservoar med langsom frigjøring av fluoridene.
Fluorlakk kan anbefales bl.a.:
- hvis risiko for karies er stor hos barn over 6 år
- ved dårlige kostholdsvaner
- ved dårlig evne til å opprettholde tilstrekkelig tannpleie (f.eks. ved nedsatt funksjonsevne, atferdsproblemer eller manglende evne til samarbeid)
- ved tannregulering
- ved nyerupterte tenner for å styrke umoden emalje, erosjoner, mineraliseringsforstyrrelser, tannmorfologiske avvik hos barn
- ved bruk av avtagbare proteser (gebiss)
- ved eksponerte (blottede) tannhalser (som skaper ising i tennene)
- i begynnelsen av karies
- ved dental overbelastning eller feilposisjonering av tenner hos barn
- ved lav spyttproduksjon som gir munntørrhet
Selv om fluorlakk er et godt forebyggende tiltak mot hull, er det ikke nok i seg selv. Det er alltid nødvendig å opprettholde annen enkel, men viktig tannpleie, som tannbørsting med fluortannkrem og sunt kosthold.
Dental fluorose gir flekker på tennene
Skader på tennene grunnet for mye fluor sees sjelden i Norge. De fleste steder er fluorinnholdet i drikkevannet lavt, og det skal svært store mengder fluorid til for at inntaket skal være skadelig eller livstruende.
Dental fluorose er definert som hypomineralisert emalje grunnet lokal toksisk effekt av for mye fluor. Når emalje dannes på tennene i barndommen, vil emaljedannende celler (ameloblaster) kunne påvirkes negativt av for høyt fluorinntak. Emaljen vil ha normal tykkelse når tennene bryter frem, men mineralinnholdet i emaljen vil derimot være redusert (hypomineralisert) og gi en myk og/eller porøs emaljekvalitet. Den hypomineraliserte emaljen har en matthvit, gul eller brun farge. Pasienten får permanente striper eller flekker på tennene.
Høyt fluornivå i drikkevann i barndommen påvirker emaljedannelsen
Hovedårsaken til dental fluorose er inntak av drikkevann med høyt fluorinnhold i løpet av de seks første leveårene. Selv om både melke- og permanente tenner rammes, vil det under like forhold av fluoreksponering hovedsakelig være permanente tenner som utvikler dental fluorose. Dette kan skyldes at mye av mineraliseringen av melketennene skjer før fødselen og at morkaken fungerer som en barriere for overføring av høye plasmakonsentrasjoner av fluor fra den gravide moren til fosteret.
Barn er mer utsatt for å få store mengder fluor i kroppen fordi de har lavere kroppsvekt og at tennene fremdeles er i utviklingsfasen. Hos norskfødte barn kan fluorose oppstå hvis de har fått mye fluor enten via drikkevann (oftest fra private borebrønner) eller hatt overdrevent bruk av fluortabletter. Alvorlighetsgraden av tilstanden avhenger av fluormengden som inntas gjennom den lange perioden hvor tanndannelsen inntreffer, varigheten av inntaket og tennenes utviklingsstadium ved inntaket.
Fluorose hos norske innvandrere kan komme av at de har fått i seg for mye fluor over lang tid gjennom drikkevannet i hjemlandet, spesielt under tannutviklingen.
Behandling av fluorose
Dental fluorose kan gi nedsatt opplevelse av tennenes estetikk og påvirke livskvaliteten negativt. Behandlingsalternativene for flekker på tennene er:
- Milde tilfeller: Tannbleking
- Moderate tilfeller: Mikroabrasjon evt. etterfulgt av bleking
- Alvorlige tilfeller: Komposittfyllinger, mikroabrasjon, skallfasetter, kroner
Oppsummering
Både norske og internasjonale helsemyndigheter fremhever fluortannproduktenes betydning for å redusere dannelsen av karies. Fluor kan ikke få all æren for at folk har fått færre hull de siste tiårene, men stoffet er en av de viktigste grunnene til at det er færre enn før som får mange hull.
Den beste kariesforebygging er derfor å tilføre fluor daglig lokalt på tennene. Da er den tilgjengelig når syrepåvirkning løser opp emaljen. Den aller billigste og enkleste metoden er daglig bruk av fluorholdig tannkrem, som inneholder 0,10–0,15 % fluorid. Med fluor-behandling (tannpuss med to cm fluortannkrem to ganger hver dag) kan tennene bedre motstå syren, og i større grad unngår du hull.
Konsekvensene for den enkelte ved ikke å bruke fluortannkrem daglig vil være en markant økning av faren for karies. Dette kan gi livsvarige konsekvenser for tannhelsen. Effekten av fluormangel er i hovedsak irreversibel, og vil sannsynligvis medføre behov for oppfølging av tannhelsen og reparasjon/utskifting av fyllinger.
Kilder:
Helsedirektoratet (2022): Helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester til alle barn og unge. Lastet ned 19.6.2023 fra helsedirektoratet.no
Rölla, G., Vik, A.Y. og Øgaard, B. (2011): Om fluoriders virkningsmekanismer. Den norske tannlegeforenings Tidende, 121: 366 – 70. Lastet ned 19.6.2023 fra tannlegetidende.no
Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse
Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.
Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.
Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS
Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.
Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.
Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.