En kjevecyste er et saktevoksende væskefylt hulrom. Cystene er godartede og kan sitte i både over- og underkjeven.

Hva er en kjevecyste?

Kjevecyste er et hulrom i kjeven som er fylt av væske. En ekte kjevecyste vil være omsluttet av en kapsel av bindevev som kan ha ulik tykkelse.

Kjevecystene er godartede, og de aller fleste vokser sakte. Likevel kan de utgjøre et tannhelseproblem. Etterhvert som hulrommet vokser og fylles med væske, huler det ut kjevebeinet i området det befinner seg i. Det kan føre til at tenner i nærheten flytter på seg, forskyves eller skades. Til slutt kan kjevebeinet også knekke om knokkelen er blitt for tynn.

Hvorfor oppstår cyster?

Cyster i kjevene er relativt vanlige. To forutsetninger for at en cyste skal dannes, er at det finnes overflatevev (epitel) som kan danne selve sekken, samt noe som utløser veksten av overflatevevet. Den utløsende faktoren kan enten være inflammatorisk eller ukjent som ved utviklingsbetingede cyster. En undertype utviklingsbetingede cyster er odontogene cyster fordi de er relatert til eller stammer fra tennene eller tannkjøttet. Årsaken til disse er ofte ukjent, men dannelsen kan være utløst av genetikk og miljøfaktorer.

Illustrasjon av radikulærcyste. Foto: Shutterstock

Ulike typer

De mest vanlige forekommende cyster i munnhulen er radikulærcyster og follikulærcyster. Disse oppstår som følge av en infeksjon. Ifølge et stort litteraturstudium av 18 297 innrapporterte kjevecyster utgjorde radikulærcystene 55 %, follikulærcystene 21 % og keratocystene 12 % (Johnson et.al., 2013).

Illustrasjon av follikulærcyste rundt visdomstann. Foto: Shutterstock

• Radikulærcyste kan oppstå i forbindelse med en tannrotbetennelse. Infeksjonen på rotspissen trigger da dannelsen av hulrommet.
• Follikulærcyste kan oppstå i bløtvevet rundt tannkronen til en ikke-frembrutt tann, der det har vært betennelse over tid. Denne typen kan finnes rundt de fleste tenner, men den er aller vanligst i forbindelse med visdomstennene i underkjeven og hjørnetennene i overkjeven. Disse er ofte retinerte tenner, dvs. at de ikke har brutt frem på korrekt måte eller til rett tid i tannutviklingen.
• Noen mer sjeldne kjevecyster er utviklingsbetingede og oppstår av ukjent årsak fra rester av overflatevev i kjeven. Et eksempel er odontogene keratocyster som oftest forekommer i bakre del av underkjeven. Disse stammer fra rester av munnslimhinnens overflatevev (lamina dentalis) som vokser ned i kjeven tidlig under fosterutviklingen.
• Andre typer kan utgå fra vev fra nese og lepper i nær tilknytning til kjeveknoklene (nasolabialcyste).

Symptomer

Dannelsen av kjevecyster gir oftest lite symptomer fordi det vokser sakte. Over tid kan kapselen bli så stort at den uthuler og deformerer deler av kjevebeinet. I enkelte tilfeller vil tennene i nærheten av kjevecysten påvirkes som følge av veksten. Tennene kan løsne og begynne å flytte på seg og få skade. En sjelden gang kan tilstanden medføre spontant brudd i kjeven fordi kjevebeinet er så uthulet at det knekker ved belastning.

Hulrommene kan bli infiserte og kan da gi smerter og andre infeksjonssymptomer. Store kapsler kan gi hevelse i ansiktet.

Diagnostikk

Vanligvis oppdages kjevecyster tilfeldig ved røntgenundersøkelse av tenner og kjever i forbindelse med en årlig tannlegeundersøkelse. Røntgenbilder avslører oftest en velavgrenset defekt i kjevebeinet, vanligvis nær en eller flere tenner. Tilsvarende defekter kan også sees ved enkelte typer beinsvulster og ved uekte kjevecyster (beincyster). Nøyaktig diagnostikk er derfor basert på undersøkelser som avdekker forandringer i vev ved sykdom og skade, samt evt symptomer pasienten har.

Behandling

Selv uten symptomer er det likevel ofte grunnlag for å fjerne kapselen med en operasjon. Dette gjøres for å forebygge komplikasjoner i forløpet av videre utvikling i kjevebenet. I de tilfeller hvor pasienten har hatt betennelsessymptomer, avventes operasjon til etter antibiotikabehandling.

Cystektomi (fullstendig fjerning av kjevecyste uten at den brister)

Inngepet bør utføres med forsiktighet slik at kapselen fjernes i en hel del uten fragmentering. Dette vil kunne redusere fare for tilbakefall. Hulrommet bør være lite, men inngrepet kan også utføres på store cyster. Fordelen med en slik behandling er at tilhelingen går raskere, at hulrommet ikke fylles opp igjen med væske og at tannlegen får utført en fullstendig undersøkelse mtp sykdom.

Cystostomi (gradvis fjerning over tid)

Tannlegen lager et kirurgisk vindu i kapselveggen og drenerer ut væsken. En åpning mellom kapselen og munnhulen beholdes ved hjelp av f.eks. plastpropper. Fordelene med denne prosedyren er at det eneste som skjæres vekk er den lille delen av kapselen som må fjernes for å lage vinduet. Åpningen minker også væsketrykket, og beinvev vil kunne vokse inn i hulrommet igjen. Inngrepet kan brukes som behandling alene eller som et midlertidig steg der tannlegen utfører cystektomi på et senere tidspunkt.

Annen behandling

I enkelte tilfeller der kjevecysten utgår fra en tannrotbetennelse (ved radikulærcyster), kan behandlingen kreve rotfylling og/eller rotspissamputasjon før cysten kan fjernes kirurgisk.

I tilfeller hvor cysten utgår fra en tann (ved follikulærcyste), kan tanntrekking være aktuell. Dersom kapselen ligger rundt bløtvevet til en ikke-frembrutt tann, fjerner tannlegen tannen og cysten samtidig.

Dersom tilstanden har medført betydelig misdannelse eller brudd i kjevebeinet, kan rekonstruktiv kirurgi være aktuelt i etterkant.

Hvor lenge varer inngrepet?

Det er sjelden slike inngrep tar mer enn to timer.

Gjør det vondt?

Du får lokalbedøvelse slik at du ikke skal ha noe ubehag eller kjenne smerte. Opplever du smerte underveis i inngrepet, gis det ytterligere lokalbedøvelse. Det hender at tannlegen benytter narkose hos pasienter med særskilte behov eller når kapselen er over en viss størrelse. Ved bruk av narkose er du ikke bevisst behandlingen i det hele tatt.

Etter inngrepet

Du skal komme til kontroll etter ca to uker. De påfølgende tre månedene går du regelmessig til kontroll for å tilse at såret i kjeven gror normalt. Ved infeksjon i såret/hulrommet må oppfølging skje tettere, slik at riktig behandling settes inn tidlig.

Vevsprøve sendes inn til en patolog som kommer med en presis diagnose på hvilken type cyste du har hatt. Denne presise diagnosen meddeles deg under en av de første kontrollene.

Generelle forholdsregler etter operasjoner i munnhulen

Kosthold

• Ikke spis, drikk eller skyll munnen de første to timene etter operasjonen. Unntaket er smertestillende tabletter som kan svelges forsiktig med vann.
• Unngå å røyke eller snuse det første døgnet.
• Ved gape- og/eller tyggeproblemer, spis myk/moset mat de første dagene.

Smerter

• Ta smertestillende som anbefalt.
• Den første smertestillende tabletten bør tas i god tid før bedøvelsen går ut.
• NB: Hvis du tar Pinex/Paralgin Forte, må du ikke kjøre bil.

Munnhygiene

• Puss tenner som normalt, men unngå tannbørsting i operasjonsområdet den første uken.
• Bruk bakteriedrepende munnskyllemiddel morgen og kveld i en uke etter operasjonen. Corsodyl kan kjøpes reseptfritt på apoteket.
• Ikke skyll munnen etter hvert måltid. Såret må få fred til å gro.
• Bruk helst Zendium/Sensodyne tannkrem. Disse har ikke såpestoffer som motvirker effekten av munnskyllemiddelet.

Anstrengelse

• Unngå stor fysisk aktivitet de første dagene etter en operasjon.

Blødning

• Såret kan lett blø det første døgnet, spesielt når bedøvelsen går ut.
• Plagsom blødning kan stanses ved å bite på en kompress, eller et sammenrullet tøystykke, på operasjonsstedet i ca. 15-30 minutter.

Hevelser/blåmerker

• Hevelse etter operasjon er vanlig og når gjerne sitt maksimum etter 2-3 dager. Hevelsen forsvinner vanligvis etter ca en uke.
• Blåmerker kan noen ganger oppstå etter operasjoner. Dette er ufarlig, og vil forsvinne av seg selv.

Gapeproblemer

• De første dagene etter inngrepet kan det oppstå en viss stivhet i tyggemuskulaturen som kan medføre at det blir vanskeligere å gape. Dette forsvinner vanligvis uten noen form for behandling.

Sting

• Dersom ikke annet er opplyst, vil stingene løse seg opp i løpet av noen uker og forsvinne.

Prognose

Det er sjeldent at det oppstår alvorlige komplikasjoner etter behandling av kjevecyster. Prognosen er derfor god for de aller fleste typer, og tilbakefall/gjenoppblussing er relativt uvanlig.

Odontogene keratocyster er et unntak fordi disse kommer tilbake i opptil halvparten av tilfellene etter kirurgisk fjerning. Regelmessig oppfølging med røntgenkontroller hos tannlege er anbefalt etter fjerning av keratocyster.

Panoramarøntgenbilde av odontogen keratocyste. Cysten vises som svart hulrom i underkjeven. Foto: Shutterstock

Komplikasjoner

Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi og kan også oppstå etter fjerning av kjevecyster.

Dersom kjeven blir betydelig svekket etter fjerning av en stor cyste, er det fare for kjevebrudd i de første månedene etter operasjonen. Du må da følge forhåndsregler som tannlegen i hvert enkelt tilfelle informerer om.

Det er ikke uvanlig at du opplever forbigående nedsatt følelse fra nerver som går i nærheten av det opererte området. Dette vil tannlegen informere deg om både før og etter operasjonen.

Pris og refusjon

Prisen vil avhenge av hva slags behandling du trenger. Tannlegen vil kunne gi deg et kostnadsoverslag etter en komplett undersøkelse. Se ellers prislisten.

Du kan også være berettiget til støtte fra Helfo, jfr. stønadspunkt 3. Våre tannleger hjelper deg med å søke om Helfo-refusjon og har direkteoppgjør slik at du kun behøver å betale egenandelen til oss.

Kilder:

• Bach, S.J., Nazari, E., Jensen, J.L. og Bjørnland, T. (2016): Keratocystisk odontogen tumor. En retrospektiv kvalitativ undersøkelse av forekomst og residiv etter kirurgisk behandling. Den norske tannlegeforenings Tidende, 126: 772-8. Lastet ned 6.6.23 herfra.
• Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, Kjevekirurgisk poliklinikk (årstall ukjent): Forholdsregler etter operasjon i munnhulen. Lastet ned 6.6.23 herfra.
• Johnson, N.R., Gannon, O.M., Savage, N.W. og Batstone, M.D. (2013): Frequency of odontogenic cysts and tumors: a systematic review. Journal of Investigative and Clinical Dentistry. Lastet ned 6.6.23 herfra.
• Oslo universitetssykehus, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, Kjeve- og ansiktskirurgisk avd. (årstall ukjent): Pasientinformasjon – behandling. Operasjon av kjevecyster. Lastet ned 6.6.23 herfra.

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.