Røntgen er et viktig hjelpemiddel i moderne tannbehandling. Bildene tas trygt, raskt og smertefritt.

Hva er røntgen?

Røntgenundersøkelse er en undersøkelse av innsiden av kroppen ved bruk av røntgenstråler som er en type elektromagnetisk stråling. Røntgenstråler anvendes fordi absorpsjonsevnen øker med densitet og atomnummer på grunnstoffet. Det innebærer eksempelvis at beinvev som inneholder kalsium og fosfor, absorberer mer av strålingen enn bløtvev som inneholder vesentlig hydrogen, nitrogen, oksygen og karbon.

Med tannrøntgen kan tannbehandleren se tilstander som ellers kan være umulig å oppdage med kun det blotte øyet. Bildene kan f.eks. vise hull i tennene (karies), lokalisere infeksjoner eller manglende tenner, tenner som ikke har brutt frem (er retinerte), kontrollere tilheling og oppdage skader på kjeveben og tenner.

Hvordan virker tannrøntgen?

Når røntgenstråler trenger gjennom kinnet, vil strålene altså absorberes i ulik grad i forskjellige vev i henhold til deres tykkelse og tetthet. En digital røntgensensorplate som plasseres inni munnen, registrerer disse forskjellene, og signalene fra sensoren danner et elektronisk bilde i gråtoner.

Denne gråtoneskalaen er helt nødvendig å kjenne til når bildet skal tolkes.

Røntgenstrålene møter og passerer gjennom både hardt og mykt vev før den når sensoren. Metall og fremmedlegemer (fyllinger, tannerstatninger, tannregulering) har størst tetthet, dvs. er minst gjennomtrengelig for strålene. Disse objektene lyser derfor intenst hvitt på bildet.

Hardt biologisk vev inkluderer beinvev (kjevebein) og tannvev (emalje, tannbein (dentin) og rotsement) og fremstår som lyse partier på bildet. Bein og tenner har nemlig et høyt kalkinnhold og er derfor lite gjennomtrengelige.

Bløtvev i munnhulen (slimhinner, muskler, nerver, spyttkjertler, tannmarg (pulpa) og blodårer) vises derimot som grålige partier. På motsatt side av skalaen ligger luft som er svært gjennomtrengelig (lav tetthet) og dermed viser seg tilnærmet svart på bildet.

Hvorfor skal du ta røntgen?

Røntgenbilder blir ikke nødvendigvis alltid tatt når du besøker tannlegen. Under en visuell undersøkelse av munn og tenner vurderer tannlegen om det er nødvendig med røntgen for å kunne avgjøre om det er sykdom i tennene eller kjevebeinet. Men bilder blir likevel oftest tatt fordi disse gjør tannlegen i stand til å se kjevebeinet og de delene av tennene som ikke er synlig i munnen. Det gjelder spesielt om du har trangstilte tenner eller om det er lenge siden siste undersøkelse.

Røntgenundersøkelsen er et viktig redskap i tidlig diagnostisering av tannsykdommer og tilstander, samt kontroll av utvikling av disse, siden bilder kan sammenlignes fra år til år. Dermed minimeres risiko for skade, betennelser og behandlingsbehov.

Røntgen kan oppdage et hull på et tidlig stadium

Karies regnes som den vanligste tannsykdommen, sammen med tannkjøttbetennelse. Et hull, eller starten på et hull, blir sett på bildet som et mørkere område i den hvitere emaljen. Dette kalles en karieslesjon.

Hvis lesjonen går gjennom emaljen og inn i det mykere dentinet, foreslås det å legge en fylling i tannen. Karies utvikler seg nemlig mye raskere i dentin sammenlignet med emalje. Hvis lesjonen derimot ikke har gått igjennom emaljen, kan forebygging i form av god tannpleie forhindre at den utvikler seg. Derfor vil tannlegen etter 6-12 måneder vanligvis ta et nytt bilde for å se om lesjonen har stoppet, eller om den har blitt større og må behandles.

Når er det vanligvis nødvendig med bilder av tennene?

• Ved den årlige tannundersøkelsen
• Før trekking av en tann
• Før, under og etter større behandlinger som f.eks. rotfylling, rotspissamputasjon, tannregulering eller tannerstatninger (krone, bro, tannimplantat)
• Ved traume (akutt skade) på tann eller kjeve
• Ved betennelser eller infeksjoner i tannkjøttet

Ulike radiologiske undersøkelser har forskjellig formål og omfang

Røntgenbilder deles ofte inn i intraorale og ekstraorale bilder. Intra betyr inni, ekstra betyr utenfor og oral betyr munn. Intraorale bilder tas mens du sitter oppreist i tannlegestolen. De ekstraorale bildene tas i et eget rom på klinikken, der du står mens apparatet beveger seg rundt hodet ditt. Dette kan høres litt dramatisk ut, men gjøres raskt og smertefritt.

Oslo Tannlegesenter kan tilby sine pasienter forskjellige typer radiologiske undersøkelser avhengig av deres spesielle situasjon. Vi benytter kun digitale røntgenbilder som kan vises på en skjerm foran deg. Slik kan du sammen med din tannlege se på bildene du nettopp har tatt.

Intraoral: Bitewing

Her synes fyllingene som hvite felt. Foto: Shutterstock

Hva tar det bilde av?

Ved de årlige tannhelsekontrollene tas opp til fire bitewing-bilder som viser tannkronene, litt av rot og kjevekam der tennene sitter. Disse bildene egner seg for diagnostikk av karies, marginal periodontitt (tannkjøttbetennelse) og beintap.

Hvordan virker det?

Selve røntgenapparatet er montert ved selve tannlegestolen. Røntgenstråler sendes fra et røntgenrør gjennom kinnet og registreres av en mottaker (sensor) som er plassert på tungesiden av tennene. Den holdes på plass ved at du biter ned på en pappbit som holder fast mottakeren. Det er denne pappbiten som har gitt opphav til navnet bitewing.

Intraoral: Periapikal røntgen (“portrettbilde”)

Grønn pil viser dyp karies. Blåe piler viser tannbyll ved tannroten. Foto: Wikipedia Commons

Hva tar det bilde av?

Et periapikalt bilde tas også mens du sitter i stolen. Disse bildene viser nærbilde av hele tannen din, fra kronen til rotspissen, inkludert 2-3 mm forbi enden av roten til der tannen er omgitt av beinvev. Disse bildene brukes ofte til å oppdage uvanlige endringer i tannroten og omkringliggende beinstrukturer. Det hjelper tannlegen å oppdage eksempelvis infeksjoner ved roten av tannen, tannkjøttsykdom eller beintap.

Ekstraoral: Panoramarøntgen (OPG – Ortho Pantomo Grafi)

Hva tar det bilde av?

Dette apparatet gir et todimensjonalt oversiktsbilde av tennene, beinstrukturer i over- og underkjeve, bihulene og kjeveleddene. Bildet viser oversikt over antall, posisjon og fremvekst av alle tennene, inkludert dem som ennå ikke har dukket opp på overflaten. Panoramabilder er som regel ikke like detaljerte som bitewings og periapikale bilder. Det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig å supplere med disse.

OPG gir et todimensjonalt oversiktsbilde av tenner og kjevebein. Foto: Shutterstock

Hvordan virker det?

Bildet tas ved at apparatet beveger seg en gang rundt hodet ditt mens du står inne i OPG-maskinen. Opptaket tar omtrent 15-20 sekunder og er helt smertefritt. Fordi hodet må holdes helt rolig, må du bite med fortennene på en steril bitepinne. For deg som sliter med brekninger som vanskeliggjør vanlig røntgenopptak (bitewing), vil OPG være det beste alternativet.

Pasienten står stille og biter på pinnen mens maskinen tar røntgenbildene. Foto: Shutterstock

Hva brukes det til?

OPG er spesielt nyttig i utredning før større tannbehandlinger. Bildene gir behandleren svært god oversikt over spesielle anatomiske variasjoner og tilstander som kunne medført økt risiko om det ikke blir avklart før behandlingen starter. Eksempler på bruksområder er:

• proteseplanlegging
• implantatplanlegging
• lokalisering av nervebaner
• planlegging av tannregulering
• vurdering av visdomstenner som skal opereres ut, men ikke har kommet opp

Ekstraoral: CBCT (3D-røntgen)

CBCT er et røntgenapparat som baserer seg på CT-teknologi (computertomografi). I en CT-maskin er det et kjegleformet røntgenrør (cone beam) og diametralt monterte detektorer, som roterer omkring pasientens hode under bildeopptak. Strålens svekkelse i vevene måles i forskjellige vinkler, blir lagret og behandlet av en datamaskin.

Tredimensjonale bilder er svært hjelpsomme i planleggingen av tannbehandling. Foto: Shutterstock

CBCT gir et unikt 3D-bilde av munnen

Bitewings, periapikale- og OPG-bilder har spesielt den ulempen at de bare gir et todimensjonalt bilde av et tredimensjonalt objekt (eks. tann eller kjevebein). Derfor kan disse ikke bestemme tykkelsen på kjevebeinet, og det er en stor mangel med hensyn til planlegging av implantatbehandling der en titanskrue skal plasseres i kjevekammen. CBCT-teknologi gjør det mulig å rekonstruere tredimensjonale bilder og avanserte snittbilder, dvs. bilder som ligger oppå hverandre i lag/snitt.

Hva brukes det til?

CBCT-bildene gir nye muligheter for diagnostisering og planlegging av behandling innen ulike avanserte problemstillinger. Det rekonstruerte bildet blir analysert og tolket av en radiolog og tannlege. Tannlegen kan bevege det tredimensjonale røntgenbildet, undersøke et område eller punkt, og måle seg frem til å finne nøyaktig den informasjonen som trengs. Dette er nødvendig for å vurdere og utføre en trygg tannbehandling som bl.a. ved:

• Lokalisering av og beliggenhet av retinerte tenner (tenner som ikke har brutt frem, f.eks. visdomstenner)
• Forandringer i kjeveleddet
• Evaluering av komplekse tann- og kjevefrakturer, f.eks. ved traume/ulykker
• Vurdering av beinvevsforhold før implantatbehandling
• Planlegging av odontologisk implantatbehandling og kjeveotopedisk behandling (tannregulering)
• Diagnostisering av periodontale sykdommer, rotresorpsjon, kjevebeininfeksjoner og kjevecyster 
• Identifisering av tenners rotkanaler og nervebaner som kan være aktuelle ved kirurgiske inngrep
• Identifisering av anomalier (uregelmessigheter) i kjevebenet

Hvordan gjøres det?

Radiografen gjør klar maskinen og stiller den riktig inn. Pasienten blir plassert stående i apparatet. Siden hodet må holdes helt rolig, må du bite på en steril bitepinne. Så vil maskinen rotere en halv gang rundt hodet til pasienten, før den roterer tilbake til utgangspunktet. Dette gjøres flere ganger og tar noen få minutter. På denne måten tas bilder fra forskjellige vinkler for å gi et komplett og detaljert tredimensjonalt bilde. Eventuelle metallobjekter, som delproteser, smykker, piercing eller briller, må være fjernet fra hodet og ansiktet for å unngå forstyrrelser i bildene.

Er røntgenstråler farlige?

Alle levende organismer mottar daglig stråling, både kosmisk stråling fra verdensrommet og stråling fra bakken. Denne typen stråling kalles bakgrunnsstråling, og ligner røntgenstråler.

Stråledosen til pasienten fra de ulike tannrøntgenapparatene varierer mye. Apparattype, innstillinger, størrelsen på strålefeltet som treffer pasienten og størrelsen på pasientens hode er med på å påvirke stråledosen.

Røntgenapparater som brukes på tannlegekontor har et lite strålefelt som gjør at strålingen pasienten utsettes for ved to vanlige bilder (bitewings) tilsvarer ca 6 timers naturlig bakgrunnsstråling (Statens strålevern).

En CBCT-undersøkelse medfører imidlertid klart høyere stråledose enn bitewings. Dette legger derfor føringer og begrensninger for bruken av denne spesialundersøkelsen. For å benytte CBCT i en odontologisk virksomhet må klinikken være godkjent av Statens strålevern, samt ha tilknyttet en radiolog som tolker bildene sammen med tannlegen. Videre må alle brukere på klinikken ha relevant og dokumenterbar kompetanse innen strålevern.

Du bestemmer

Du kan selvfølgelig velge å ikke ta røntgenbilder, på lik linje som du kan velge bort behandling. Konsekvensen kan imidlertid være at tannlegen ikke klarer å gjennomføre en tilfredsstillende undersøkelse og behandling. Dette må hver enkelt pasient veie opp mot at mengden mottatt stråling blir ansett som så liten at en skadelig effekt ikke kan oppdages.

Gravide

Ved røntgenfotografering av munnen brukes relativt små strålefelt. Strålingen er rettet mot munn og kjeve, og mesteparten absorberes i kjevepartiet. Den spredte strålingen ned til mageområdet er neglisjerbar. Med hensyn til gravide og tannhelse kan derfor trygt ta alle typer røntgen hos tannlegen i følge Statens strålevern.

Barn

Røntgenstråling av barn og unge skal gjøres restriktivt, fordi disse skal leve lenge og potensielt kan ha «tid nok” til å kunne utvikle kreft utløst av stråling. Barn og unge bør kun få tatt bilder hvis det er nødvendig for å stille diagnose av:

• karies på tyggeflater
• traume/skade på tann
• tannkjøttbetennelsen periodontitt
• karies på tannflater som er i kontakt med andre tenner
• agenesi (tilstand hvor tannanlegget mangler og ikke alle tennene vokser ut)

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.