En fylling erstatter tapt eller skadet tannvev og kan gi tilbake tannen dens form, funksjon og farge.

Hva er en fylling/plombe?

Fylling er en form for reparasjon og erstatning. Behandlingen går ut på å hindre at en skade eller et hull i tannen forverres. Fyllingen gjenoppretter også tannens naturlige form og funksjon etter at skaden er blitt reparert.

Det finnes ulike fyllingsmaterialer som velges avhengig av fyllingens plassering i munnen og størrelsen på hullet som skal fylles. Hvitfargede fyllinger brukes spesielt ved estetisk tannbehandling, som f.eks. ved utbytting av amalgam eller reparasjon av fortenner.

Når trenger du fyllingsbehandling?

Bruksområder kan være:

• For å tette hull i tennene (dette er vanligste årsak).
• For å reparere skader/frakturer på tenner (eks. traume ved slag mot tann).
• For å utbedre gamle plomber.
• For å erstatte plomber som har falt ut.
• For å reparere emalje etter pusse- eller syreskader.
• For å bytte ut amalgamplomber til hvite.
• For å korrigere estetiske problemer, f.eks. nedslitte tannkanter eller uønsket mellomrom på fortenner.

Er hullet/skaden for stor, kan tannlegen ikke legge inn en plomber, men heller sette på en porselenskrone eller porselensinnlegg. Dersom skaden involverer tannerven, kan det i tillegg bli nødvendig med rotfylling.

Det er flere grunner til ikke å utsette fyllingsbehandling

Det er viktig å behandle alle skader i munn og tenner så snart som mulig. Dersom tannen er svekket, enten av et hull eller en annen skade, er risikoen stor for at tannen går i stykker. Blir skaden omfattende, kan den kanskje ikke lenger repareres med en plombe som er en rimelig og rask metode for å reparere skadde tenner.

Ofte er de ovennevnte skadene asymptomatiske, dvs. at du merker ingenting. Etterhvert kommer likevel smerter, og da har ofte problemet blitt mye større og krever også større behandling. Tannskader bør derfor utbedres snarest mulig for å unngå negativ utvikling i form av større skader, kostbare og mer kompliserte behandlinger.

Fra venstre: kompositt-, amalgam- og gullfylling. Foto: Shutterstock

Hvilken type fylling er best?

Valg av fyllingsmateriale avhenger av problemstillingen. Det kan avhenge av f.eks. hullets størrelse, skadens omfang, om det er fare for allergisk reaksjon mot bestemte materialer, men også av hvor i munnen plomben skal legges. Endelig pris/omkostninger for pasienten kan være avgjørende for valg av fyllingsmateriale.

Det finnes ulike fyllingsmaterialer med ulike egenskaper:

• amalgam
• kompositt (plast)
• porselen og helkeramiske materialer
• glassionomer
• gull

Amalgam

De sølvfargede amalgamplombene inneholder ca 50 % kvikksølv, samt en blanding av andre metaller som sølv, tinn, kobber og sink. Amalgam er et relativt billig og veldig holdbart materiale som motstår stort tyggetrykk. Amalgam egner seg derfor godt bakover i munnen der tyggetrykket er høyest. Ulempene er sølvfargen som gjør den mindre pen enn tannfarget fylling. Har plomben stått lenge, oksiderer den i overflaten og kan bli nokså svart.

Amalgam ble forbudt i Norge i 2008 av miljømessige årsaker og brukes ikke lenger som fyllmateriale. Potensielt kan amalgam fremkalle allergier og være skadelig for helsen på andre måter. Det er dog ikke grunnlag for å anta at eksisterende amalgamplomber i munnen bidrar til svekket helse. Materialet er uansett ulovlig i Norge, men det er ikke ulovlig å beholde de plombene som allerede er lagt.

Mange i Norge har store amalgamplomber i tennene. Amalgam utvider seg og kan over tid lage sprekker i tennene under plomben. Derfor kan det være anbefalt å bytte ut store amalgamplomber med hvite plast som også er mer estetisk. Oslo Tannlegesenter etterstreber å holde kvikksølveksponeringen så lav som overhode mulig ved fjerning, og nye fyllinger vil tilsvare din tanns naturlige farge.

Kompositt (plast)

I tannlegefaget er kompositt en betegnelse på tannfargede plastmaterialer til tannfyllinger. En plastfylling består i hovedsak av to komponenter: en plastdel og ørsmå korn av porselen (glass eller kvarts). Porselenet bestemmer fargen på materialet og finnes i mange naturtro fargevarianter. Porselenet bedrer også plastens mekaniske og estetiske egenskaper og gir økt slitestyrke.

Plastfyllinger er ikke like holdbare som amalgamfyllinger, men er likevel det som først og fremst har erstattet amalgam. Den holder som regel lengst i små og mellomstore plomber og er veldig vanlig å bruke på skader i fortennene. Festemetoden for plastfylling sparer veldig på den originale tannen, fordi fyllingen limer seg fast til tannen. Dette gjør at tannlegen ikke trenger å fjerne så mye av tannen, i motsetning til festemetoden til amalgam, der fyllingen måtte være større nede i tannen enn i overflaten, for ikke å falle ut. En annen stor fordel med kompositt er at fyllingen også kan lages svært lik naturlige tenner.

Om hullet er lite, blir også holdbarheten som oftest lang. Kompositt er ikke egnet til altfor store fyllinger fordi materialet slites med tiden og kan da relativt lett brekke. Plasten kan også bli misfarget av kaffe, te eller røyking. Komposittfyllinger kan som oftest repareres uten at det er nødvendig å fjerne hele fyllingen.

Porselen og helkeramiske materialer

Noen ganger er imidlertid skadene på en tann så omfattende at det utelukker bruk av plastfylling. Da kan fyllinger av porselen og helkeramiske materialer være et godt valg. Fyllingene ser svært naturtro ut, og de er mer motstandsdyktige mot misfarging enn komposittfyllinger.

Porselen må i likhet med gullinnlegg støpes på et dentallaboratorium etter at tannlegen har tatt avtrykk av pasientens tenner. Når tanntekniker har fremstilt det spesialtilpassede porselensinnlegget, limer tannlegen det på plass med en spesiell teknikk. Behandlingen er relativt kostbar og er ikke regnet for å være besparende på den originale tannsubstansen.

Glassionomer

Glassionomer er et populært fyllingsmateriale fordi materialet (en type sement) utskiller fluor. Det binder seg kjemisk til tannbeinet (dentinet) i tannen. Glassionomer-fyllingene er tettere i fargen og blir ikke like naturtro som plast, men fluorinnholdet beskytter godt mot nye hull i kanten av plomben.

Rent mekanisk er materialet ikke så sterkt og benyttes derfor i små plomber som ikke utsettes for sterkt trykk. Dermed blir bruksområdet noe begrenset. Den er ofte førstevalget ved småreparasjoner i kanten av en større fylling, tannbro eller tannkrone. Glassionomer-fyllinger er også godt egnede i områder som ikke er så synlige, som tannhalsområdene.

Gull

Gullplomber er ikke så vanlig i våre dager, men det brukes fortsatt i noen tilfeller. Gull er et edelmetall som tolereres meget godt av vevene i munnhulen og gir nesten aldri allergiske reaksjoner. Har du en god munnhygiene, behøver et slikt gullinnlegg aldri å byttes ut. Gullplomber er svært kostbare, men har mange fordeler.

Hovedfordelen er den store styrken i materialet. Gullplomber kan være spesielt gunstige i de store jekslene hvor de er mindre synlige og hvor slitasjen ofte er større, spesielt i forbindelse med tanngnissing.

Gull er også et veldig holdbart fyllingsmateriale fordi det er svært korrosjonsbestandig og nesten uløselig av syrer. Det er også lett å smi utover til det blir veldig tynt. Bakteriene ser ikke ut til å like seg på gulloverflater, og det vil også bidra til redusert risiko for hull i kanten av en gullfylling. Det bidrar til at plombene varer lenger.

Gullfyllinger må produseres på et dentallaboratorium etter at tannlegen har tatt avtrykk av pasientens tenner. Når tanntekniker har fremstilt gullinnlegget, prøves det på plass i pasientens munn og limes i tannen ved hjelp av en sement. En ulempe med behandlingen er at den ikke er besparende på den originale tannsubstansen.

Slik legger tannlegen hvite komposittfyllinger

For å legge en god fylling med pent estetisk resultat, må tannlegen bygge opp fyllingen lag på lag. Komposittmateriale kommer i mange farger. På den måten kan fargen tilpasses tannen så godt at du ikke ser forskjell på tannen og plomben.

Slik legges hvite komposittfyllinger:

• Tannlegen gir god lokalbedøvelse slik at opplevelsen blir så behagelig som mulig. Først må evt. sykt/skadet tannvev fjernes, og noen ganger må tannen også formes slik at plomben får best mulig feste. Da bruker tannlegen ulike bor.
• Området rundt tannen tørrlegges fordi det må være fullstendig tørt før behandling.
• Hvis hullet er på kanten av tannen, settes det på en forskaling. Denne lager en støttevegg som plomben kan legges i mot.
• Så påføres tannoverflaten sterk fosforsyre som i løpet av noen sekunder danner trange kanaler inn i overflaten av tannen. Tannlegen pensler så på en bonding (lim). Dette er flytende plast som går inn i kanalene og blir liggende som en hinne i bunnen av fyllingen.
• Når kompositten legges i tannen, er materialet mykt, slik at det former seg etter tannstrukturen. Kompositten belyses underveis med infrarødt lys (blått lys) som gjør at materialet herder. Komposittmateriale krymper når det tørker/herder. Derfor må tannlegen legge lag på lag og bygge fyllingen gradvis opp.
• Når plomben er ferdig, pusser tannlegen over og gir den en naturlig tannform. Tannlegen kontrollerer at pasienten kan bite sammen som normalt, dvs. at plomben ikke er for høy, og at alt føles bra.

Ubehag etter behandling

Det varierer hvorvidt en ny fylling gjør vondt. Har du nettopp fått behandling, kan det være at du ikke kunne registrere at form eller bitt ikke var optimalt som følge av av bedøvelsen. Noen ganger blir plomben litt for høy, slik at det ytes for mye press på tannen når du biter sammen. Dette løses enkelt ved at tannlegen pusser litt på fyllingen og kontrollerer bittforholdene.

Noen mennesker opplever ubehag som ømhet, ising i tennene, eller tannverk i en uke eller mer etter behandlingen, mens andre ikke kjenner noen smerte i det hele tatt. Plagene er vanlige og vil vanligvis forsvinne etter en stund.

Ubehaget som kan oppstå fra en plombe, påvirkes av hvor stor mangelen på tannmateriale var i utgangspunktet. Hvis du f.eks. trenger en dyp og stor plombe, kan det gå utover tannerven (pulpa), noe som kan føre til merkbar tannverk. I noen sjeldne tilfeller må tannen rotfylles fordi plomben ligger for tett inntil tannerven.

Går ikke smerten over, men derimot øker, bør du kontakte tannlegen. Venter du for lenge, kan problemet forverres og kreve større og dyrere behandling enn hva som hadde vært nødvendig.

Hvor store plomber kan det lages?

Det finnes en grense for hvor store komposittplomber tannlegen kan lage for å sikre langsiktig holdbarhet og funksjon. Er større deler av tannen ødelagt, kan det være mer gunstig å bruke en porselensplombe. Er fremsiden av fortennene skadet, kan det være mer hensiktsmessig å sette på tynne skallfasetter av porselen. Siden porselensfyllinger limes til tannen forutsetter det at det finnes nok med

Fra venstre: Innlegg, overlegg og skallkrone. Foto: Shutterstock

emalje for å få godt nok feste. Dersom tannen ikke har nok med emalje eller hvis skaden går under tannkjøttet (vanskelig å få tørt), kan det være mer langsiktig å bruke en tannkrone.

Fyllinger i form av innlegg, overlegg og skallkrone (delkroner)

Porselensplomber har ulike navn avhengig hvilken form den har. Innlegg (inlay) er mindre porselensfyllinger som plasseres i tannen. Overlegg (onlay) er større porselensfyllinger som dekker større delen av tannen. Skallkrone (vonlay) er en mellomting av skallfasett og tannkrone som kan benyttes på jeksler for å bevare mest mulig av tannen.

Hvor lenge holder en fylling?

En plombe varer ikke evig fordi det er flere faktorer som påvirker levetid.

Følgende er de viktigste:

• Plombens plassering og størrelse
• Tannens tilstand
• Pasientens evne til å ta vare på egen munnhygiene
• Tannlegens kompetanse til å legge gode plomber
• Pasientens naturlige bittfunksjon og tannslitasje (f.eks. om pasienten gnisser tenner om natten)

Når fyllingsbehandling er utført korrekt, er holdbarheten ment til å vare i flere år. Varighet er likevel også avhengig av hvor godt den vedlikeholdes.

En plombe går vanligvis tapt som følge av sekundærkaries, dvs. at det dannes nye hull under plomben. Mellom tann og plombe finnes det mikroskopiske kanter hvor bakteriene gjerne fester seg og lager hull. For å unngå dette må du være nøye med daglig munnhygiene og avtale regelmessige undersøkelser hos tannlege eller tannpleier.

Slik forebygger du behovet for tannfylling

Det beste du kan gjøre for å unngå nye plomber er å redusere faren for hull i tennene. God forebygging innebærer at du:

• pusser tennene nøye i 2 minutter med 2 cm fluortannkrem morgen og kveld.
• bruker tannpirker, tanntråd eller mellomromsbørste hver dag.
• eventuelt bruker fluormunnskyll.
• minimerer inntak av drikke og mat som inneholder sukker og syrer.
• går til regelmessige (årlige) undersøkelser hos tannlegen.

God munnhygiene reduserer også risikoen for tannkjøttbetennelser, syreskader, tannstein og andre munnplager.

Hull i tenner (karies) kan forebygges med godt kosthold og god munnhygiene.

Pris og refusjon

Prisen kan variere avhengig av materiale, størrelse, metode og vanskelighetsgrad. Ofte deles behandlingen inn i flater; en, to eller tre. Vanligvis legges en fylling på én tannflate hvis hullet er lite og sentrert på tannflaten. Om hullet derimot sitter ut mot kanten av tannen, må det fylles fra to sider av tannen (= to fyllingsflater). Er hullet virkelig stort, kan det bli nødvendig med flere enn to fyllingsflater, alt ettersom hvor hullet sitter i tannen.

De fleste pasienter må betale selv, da dette er et behandlingsbehov som kan unngås med god munnhygiene, godt kosthold og regelmessige kontroller hos tannlege. Noen pasienter kan ha krav på refusjon av utgifter til tannbehandling. Dette gjelder skader knyttet til ulykker eller arbeidsskader. Noen pasienter har spesielle sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for å få hull i tennene, og disse kan også få stønad. Våre tannbehandlere hjelper deg med å søke Helfo-refusjon. Vi har direkteoppgjør med Helfo, hvilket betyr at du kun betaler egenandel for behandlingen.

Når må du betale moms på estetiske tannbehandlinger?

Hvis behandlingen ikke er medisinsk/odontologisk nødvendig, vil utgangsprisen tillegges 25 % i merverdiavgift fordi behandlingen da regnes som estetisk. Les mer om moms på estetisk tannbehandling.

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.