Syreskader på tenner er en av vår tids store tannhelseutfordringer

Syreskader er et stort tannhelseproblem allerede hos unge mennesker

Vi er nærmest oppdratt til å børste tenner for å unngå hull i tennene fra vi er små barn, og antall hull i tennene har sunket hos de fleste grupper i befolkningen. Syreskader (dental erosjon) har derimot fått altfor lite oppmerksomhet. Syreskader som følge av tilført syre (f.eks. fra drikker) var tidligere mest observert hos eldre mennesker, mens vi i dag ser erosjonsskader hos mennesker allerede i ung alder.

Dentale erosjoner er i dag svært utbredt. Tannemaljen bombarderes hver dag av angrep fra til dels ganske sterke syrer, spesielt fra syrlige drikker, men også fra mat. Den norske helseundersøkelsen Fit Futures undersøkte tannhelsen til 900 16-åringer  i 2011. I 2021 ble de samme personene undersøkt igjen, og foreløpige funn viser en stor økning i syreskader:

• 38 prosent hadde syreskader når de var 16 år
• 51 prosent hadde syreskader 10 år senere når de var blitt 26 år

Emaljen kommer ikke tilbake

Problemet med syreskader er at de er irreversible, dvs. at skadet tannemalje aldri gror tilbake. Emaljen dekker den synlige delen av tennene og er det hardeste vevet vi har i kroppen, men det kan likevel etses bort av syrene. Jo mer spyttproduksjon du har, desto raskere skyldes syren bort. Men også genetikk vil spille en rolle, dvs. i hvor stor grad du er genetisk disponert for syreskader.

Risiko for å få syreskader er sterkt knyttet til hyppigheten av syreinntak, og måten drikken og maten inntas. Nordmenn konsumerte 73 millioner liter energidrikk i 2022, og i tillegg drakk vi mer enn 566 millioner liter brus. Hvis du stadig nipper til en boks med brus eller energidrikk, vil du svekke emaljen, og spesielt hvis det skjer om natten når spyttproduksjonen og dens beskyttende effekt reduseres.

Forebygging er en vesentlig faktor for å hindre syreskader, og inkluderer:

• At du reduserer inntak av syreholdige drikker.
• At du dropper/reduserer spising mellom måltidene.
• At du drikker rent vann jevnlig og spesielt i forbindelse med måltider.
• At du skyller munnen/drikker rent vann etter inntak av syreholdig drikke.
• Som alternativ dersom vann ikke er tilgjengelig/ønskelig, kan du bruke sukkerfri tyggegummi for å stimulere til økt spyttproduksjon.
• At du bruker myk tannbørste og tannkrem med lite slipemidler.
• At du utsetter tannpuss minst 30 minutter etter inntak av syreholdig mat/drikke.

Dette sier noen av våre kunder om tannbehandling hos oss:

Hvor kommer syrene fra?

Det kan være utfordrende å diagnostisere og utrede syreskader, samt også å behandle og følge opp i etterkant av behandling.

Årsaker til syreskade på tenner deles opp i ytre og indre faktorer:

• De ytre er tilført syre fra mat og drikke.
• De indre faktoren handler om magesyre som kommer opp gjennom spiserøret fra magesekken. Det kan skje ved refluks (sure oppstøt) og hyppige episoder med oppkast over lengre tid.

Ytre faktorer: syrer fra mat og drikke

Energidrikker, brus, vin, øl, saft og juice og vann med sitronsmakstilsetning er noen eksempler på drikker som eksponerer tennene for syrer. Brus og drikker med skrukork har en tendens til å bli drukket litt og litt og gir derfor jevnlig påfyll av syre. Spøkefullt kalles derfor skrukork tennenes verste fiende. Når det gjelder spesielt syrer fra drikker, er hyppigheten av inntak viktigere enn mengden.

Drikker du en brus, er det bedre om du drikker den raskt, gjerne med sugerør, fremfor å drikke den over tid i små slurker. Dette er fordi du da eksponerer tennene for syren over kortere tid, og dette er mindre skadelig enn mengden i seg selv. Det er viktig å vite at sukkerfrie drikker ikke reduserer eller påvirker drikkens syreinnhold. Sukkerfrie og light-varianter av juicer, brus og safter gir derfor like stor risiko for syreskader.

Syrer i mat er mer komplekst. Det finnes tilsetningsstoffer i posemat, egne tilsetninger i form av sitronsyre, ulike eddik-varianter, sauser, dressinger, osv. som gir samme syreangrep som fra drikker. Generelt inneholder prosessert mat ofte stoffer som gir syreangrep.

pH-verdien til vanlige drikker, grønnsaker og frukter

Spyttet i munnen har en nøytralt ph-verdi, dvs. 7. Alle verdier over 7 er basisk og alle lavere enn 7 er syrlige. Ved å redusere inntaket av syrlige produkter vil du redusere risikoen for tannhelseproblemer.

Det er verdt å vite hvilke matvarer og drikker som gjennom høyt syreinnhold skader tennene. Brus, mineralvann med smak, vin, energidrikker, juice og mange frukter er syrlige. Melk derimot ligger opp mot nøytral verdi. Her kan du se pH-verdien til noen vanlige matvarer:

• Presset sitron 2.4
• Imsdal sportsvann 2.4
• Coca Cola 2.4
• Sitron 2.5
• Pepsi Max 2.7
• Coca Cola Light 3.0
• Saft 3.0
• Husholdningssaft 3.1
• Hvitvin 3.1
• Eddik 3.1
• Bon Aqua med sitron 3.2
• Eplenektar 3.3
• Kiwi 3.5
• Rødvin 3.6
• Eplejuice 3.6
• Presset appelsin 3.7
• Druer 3.8
• Jordbær 3.8
• Appelsinjuice 3.8
• XL-1 4.0
• Øl 4.1
• Earl Grey te 5.0
• Banan 5.1
• Kaffe 5.4
• Avokado 5.4
• Gulrot 5.9
• Farris uten smakstilsetning 6.0
• Melk 6.7
• Te 6.7
• Sjokolademelk 6.7
• Vann 7.4

Enkelte av disse tallene kan variere noe.

Indre faktorer: syreangrep etter oppkast eller sure oppstøt

Personer med spiseforstyrrelser opplever ofte tannskader på grunn av oppkast, med skade på tannemalje og hyppig forekomst av hull i tennene som resultat. Gravide (les mer om gravide og tannhelse) og kreftpasienter kjenner også til smaken av magesyre. Noen mennesker plages av refluks der magesyre fra magen kommer helt opp i munnen (sure oppstøt). Det er ikke uvanlig at du kan oppleve slike plager fra tid til annen i løpet av livet. Har du kraftige plager, bør du selvsagt oppsøke lege for undersøkelse og behandling.

Sure oppstøt eller oppkaste på daglig basis uansett årsak, utsetter tennene for den sterkeste syren vi naturlig kan utsettes for. Magesyren holder en pH-verdi på 1 til 3. Saft fra en presset sitron har en pH på 2, og batterisyre har en pH på 1. Den sterke magesyren bør derfor ikke pusses vekk etter oppkast, men skylles vekk med rent vann, alternativt med fluorbasert munnskyll.

Indirekte grunner (regnes med i de ytre årsakene)

Munntørrhet er en faktor som påvirker hvordan syrer utøver skade på tennene. Spyttet er en naturlig forsvarsmekanisme i munnen og fungerer både beskyttende og rensende. Munntørrhet legger til rette for syreskader, hull i tennene, dårlig ånde og soppinfeksjoner. Det kan være flere årsaker til munntørrhet.

Ofte er munntørrhet knyttet til:

• Medikamentbruk.
• Autoimmune sykdommer, f.eks. Sjøgrens syndrom.
• Munnpusting.

Medisiner kan på forskjellige måter medvirke til erosjon på tennene. Medisiner som er sure og derfor kan erodere tennene regnes til de ytre årsaksfaktorene, mens medisiner som i stedet gir sure oppstøt og påvirker tannoverflaten gjennom magens syre, regnes til de indre årsakene.

Hva skjer med tannemaljen når den utsettes for syreangrep?

Syrer forårsaker at emaljen løses opp lag for lag hver gang syrer kommer inn i munnen. Over tid påføres tennene syreskader med mindre du forebygger mot dette. Dersom du pusser tennene umiddelbart etter oppkast, sure oppstøt, inntak av syrlig mat og drikke, vil tannbørsten påføre emaljen slitasjeskader ved å gni inn syren og etse mer. Det kritiske punktet, der pH-verdien begynner å løse opp og demineralisere tannemaljen, er ved ca pH 5,5. Tannhalsen/tannrot (blottet rotoverflate) mangler emalje og er derfor betydelig mer følsom og løses opp ved ca pH 6,5.

Tennenes oppbygging

Å forstå litt om tannens anatomi er en viktig del av forståelsen for hvorfor forebygging er så viktig. Tennene er hovedsakelig bygd opp av tannbein der den synlige delen kalles krone. Den delen av tannbeinet vi ikke kan se, kalles rot. Tannroten er festet til både tannkjøtt og kjevebeinet. Kronen er dekket av det vi kaller tannemalje og er faktisk kroppens hardeste vev. Emaljen er et hvitt vev nesten like hardt som glass.

Kjemisk består tannemaljen hovedsakelig av kalsiumkarbonat og kalsiumfosfat i en krystallstruktur som kalles hydroksylapatitt – 99 % mineraler. Emaljen kan bli 2.5 mm tykk på tyggeknutene. Tannbeinet under emaljen er mykere og lite motstandsdyktig mot slitasje, f.eks. under tygging. Dette er tannens siste forsvar mot inntrengning i tannroten.

Illustrasjonen over viser tannens oppbygging.

Emaljen skal både sørge både for at vi kan tygge hard mat og beskytte det mykere tannbeinet under. Når vi kontinuerlig utsetter emaljen for syreangrep, er risikoen stor for at skade oppstår. Når tannemaljen reduseres i tykkelse, får vi gulere tenner som symptom fordi en tynnere emalje gir gjennomskinnelighet til det gulere tannbeinet. Dessuten vil tynnere tenner lettere knekke.

Når emaljen er etset vekk, vil tannbeinet avdekkes og utsettes for slitasje. Da er det kun et tidsspørsmål før bakterier når inn til tannbeinet og tannmargen med tilhørende nerver. En smertesituasjon vil oppstå. Det er viktig at forebyggende tiltak gjøres underveis i dagen når du har regelmessige syreinntak fordi skadet emalje ikke repareres av kroppen.

Symptomer på syreskader

Typiske symptomer som kan indikere at tannemaljen er skadet av syrer:

• Ising i tennene
• Gule flekker på tennene
• Tynn emalje – gjennomskinnelige tenner
• Matt overflate
• Sprekkdannelser i tann/tenner
• Tenner som føles tynne, tenner som lett knekker/får mekaniske skader

Modifiserende faktorer og forebyggende behandling

Spyttproduksjon

Spytt regnes å ha størst potensiale til å forhindre utvikling av erosjonsskader. Spyttet påvirker syre direkte ved å fortynne, fjerne og bufre syrer. Bufring handler om spyttets evne til å nøytralisere syrer i munnen. Spyttets evne til å motvirke syrenes skadeomfang er knyttet til produksjonen, altså mengden spytt som produseres og hvor raskt produksjonen skjer.

Bruker du medikamenter, er det viktig å være klar over at enkelte produkter bidrar til mindre spyttproduksjon og økt munntørrhet, med de negative konsekvenser dette har. Bruk av sukkerfri tyggegummi kan stimulere til spyttproduksjon og rens av tenner.

Munnhygiene som forebyggende tiltak

Egenpleie er svært viktig for å forebygge mot tannskader, hull i tennene (karies), slitasje og tannkjøttsykdom. Når det gjelder egenpleie for å forebygge mot syreskader, er det spesielt viktig med kunnskap. Normal anbefaling er å vente minst 30 minutter før du børster tennene. Men har tennene blitt utsatt for syre, viser noen studier at du nok bør vente mer enn 60 minutter.

Enkle tiltak etter inntak av syre

Kunnskap om det foregående kan være avgjørende viktig for å opprettholde den best mulige egenpleien.

Noen vanlige scenarier med inntak og forslag til egenpleie:

• Ved inntak av sportsdrikker: Drikk opp innholdet raskest mulig fremfor smådrikking. Skyll munnen godt med friskt vann i etterkant.
• Ved inntak av brus, husholdningssafter og juice: Som for sportsdrikker.
• Ved inntak av vin: Smådrikk vann samtidig og skyll munnen godt med vann etter at vinen er konsumert.
• Ved inntak av vin til mat: Som over.
• Ved inntak av øl: Som over.
• Unngå at småbarn får syrlige drikker i tåteflasker, o.l..

Nyttige tips:

• Drikk vann mellom måltidene.
• Unngå overforbruk av sitrusfrukter og sure drikker. Innta disse helst i forbindelse med måltider og bruk sugerør for å minimere kontakt med tennene.
• Skyll med vann etter inntak av sure drikker og frukt.
• Unngå å smådrikke eller småspise hele dagen. Det gjelder også ”light”-produkter. Drikk heller opp hele juiceglasset eller brusflasken med èn gang.
• Erstatt sure drikker med melk, vann eller te.
• Ikke puss tennene rett etter du har spist eller drukket sur mat eller drikke, hatt sure oppstøt eller oppkast. Syren har gjort emaljen «myk», slik at slitasjen vil bli ekstra stor. Vent 30 minutter før du pusser tennene.
• Unngå fruktjuice, kullsyreholdige og sure drikker rett før du legger deg om kvelden.
• Bruk sukkerfri tyggegummi for å stimulere til spyttproduksjon.
• Bruk myk tannbørste og tannkrem med lite slipemiddel dersom du har mye inntak av sur mat og drikke.
• Dersom du har eller har hatt spiseforstyrrelser, kan syreskader ha oppstått. Oppsøk tannlege for å gjennomføre en grundig undersøkelse.
• Husk – oppsøk tannlege/-pleier minst en gang i året for veiledning, komplett undersøkelse og tannrens.

Supplerende tiltak:

• Melk har en syrenøytraliserende effekt og vil fungere godt for å redusere syrenivået i munnen.
• Munnskyll med fluor kan ha en viss effekt, selv om vanlig fluor ikke har en optimal reduserende effekt mot syrer.
• Spis ost*. Enkelte meieriprodukter kan ha en syrenøytraliserende effekt på syrer i munnen.
• Basisk mat kan generelt ha syrenøytraliserende effekt på syrenivået i munnen. Banan er et eksempel.

*I følge studier kan det tyde på at enkelte meieriprodukter som melk, ost og yoghurt, har næringsstoffer som kan bidra til balansering av syre i mat og drikke med lav pH-verdi. Man tror det er mineraler fra melkeproduktene som styrker tenner igjen etter syrepåvirkning og at fettet kan legge seg som en beskyttende hinne på tennene.

Derfor kan inntak av meieriprodukter være fordelaktig samtidig med eller etter inntak av syreholdig mat og drikke. Men husk at meieriprodukter inneholder melkesukker som ved hyppig inntak/småspising kan gi økt risiko for hull i tennene.

Behandling av etablert syreskade hos tannlege

Det er hevet over enhver tvil at jevnlige undersøkelser hos tannlege, i tillegg til kunnskap om syreslitasje og forebyggende egenpleie, vil redusere forekomst av, og forhindre utvikling av erosjon. Erosjon på et tidlig stadium kan være utfordrende å oppdage før misfarging eller endring i makromorfologi (tannens utseende) er tydelig. Når det er mistanke om erosjonsskader, vil tannlegen forsøke å kartlegge utbredelsen og tilpasse videre behandlingsløp individuelt.

Oppdages skader på et tidlig tidspunkt, vil råd og veiledning være første «behandling» etter undersøkelse hos tannlegen. Hensikten er å forebygge mot videre skadeutvikling. En utfordring er at mange ikke oppsøker tannlege før erosjonskadene har blitt så alvorlig at behovet for operativ behandling uomtvistelig er til stede. Erosjonsskader kan påvirke bittevne og bittstabilitet. Et viktig fokus for tannlegen vil derfor være å sjekke for om slike endringer har oppstått.

Dersom det har oppstått tap av tannvev, kan det være aktuelt å erstatte dette med et tannfarget fyllingsmateriale og gjenoppbygging av tannens/tenners form og fasong. Bruk av plast eller et komposittmateriale er vanlig i oppbygging av tenner. Det kan også vurderes å bygge opp tannen med et sterkere materiale som porselen eller keramiske materialer. Det kan skje ved å lage fasett, innlegg eller en krone til tannen som er skadet. Dersom store skader har oppstått, vil pasienten ofte ha krav på støtte fra Helfo. Oslo Tannlegesenter vil hjelpe deg med en slik vurdering.

Generelt finnes det ingen standardbehandling, og tannlegen vil alltid tilpasse behandling individuelt. For dental erosjon vil det være et årsaksrettet og forebyggende fokus.

Kilder

• Devold, T.G., et al. (2006): In vitro studies of adsorption of milk proteins onto tooth enamel. Int Dairy J, 16: 1013–1017.
• Johansson, I. (2002): Milk and dairy products: possible effects on dental health. Sc J Nutr 2002; 46(3): 119-122.
• Merritt, J., et al. (2006): Milk helps build strong teeth and promotes oral health. J Calif Dent Assoc, 34: 361-366.
• Mulic, A., Tveit, A.B., Skaare, A. (2013): Prevalence and severity of dental erosive wear among a group of Norwegian 18-year-olds. Acta Odontol Scand 71: 475- 481.
• Mulic, A., Fredriksen, Ø., Jacobsen, I., Tveit, A., Espelid, I. & Crossner, C. (2016): Dental erosion: Prevalence and severity among 16-yearold adolescents in Troms, Norway. Eur J Paediatr Dent, 17(3):197-201.
• Nishida, M., et al. (2000): Calcium and the risk for periodontal disease. J Periodontol 2000;71:1057-1066.
• Shimazaki, Y., et al. (2008): Intake of Dairy Products and Periodontal Disease: The Hisayama Study. J Periodontol 2008;79:131-137
• Søvik J.B. (2015): Dental erosive wear among 16-18 year-old Norwegian adolescents. Prevalence, risk indicators and genetic variations. PhD-avhandling, UiO.
• Tanabe, M., et al. (2013). Effects of rehydration and food consumption on salivary flow, pH and buffering capacity in young adult volunteers during ergometer exercise. J Int Soc Sports Nutr, 10: 49.

Velg en tannlege som gir deg full oversikt over kostnader og forebyggende tiltak for din helse

Vi vil gjerne være din tannlege i Oslo og hjelpe deg til god helse i både munn og kropp resten av livet. Kontakt oss i dag for undersøking og rådgivning. Vi undersøker tenner og munn for å finne eventuelle skader, reparerer dem før skader utvikles, og informerer deg om hvordan du kan forebygge nye skader eller sykdom.

Du får et kostnadsoverslag slik at du enklere kan vurdere når det vil passe deg best å gjennomføre nødvendig eller foreslått behandling.

Oslo Tannlegesenter er en del av Orbdent AS

Oslo Tannlegesenter er del av et stort og mangfoldig klinikk-fellesskap med spesialister, tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer og tilhørende støtteapparat.

Oslo Tannlegesenter er en av landets største klinikker, og har tilgang på det mest moderne innen røntgen-teknologier, 3D-skanning, digitalt smildesign og tanntekniker-tjenester. Minst like viktig er vårt fokus på moderne behandlingsmetoder. Det er grunnleggende viktig at våre pasienter trives og har så gode opplevelser som mulig hos oss.

Orbdent utvikler flere klinikker i Oslo, samt i Sverige. Sentralt plassert i hovedstaden finner du Orbdent Oslo på Egertorget, Torshov Tannlegesenter og Nydalen Tannlegesenter. Det nyeste tillegget er Smileworks AS som markedsfører tannhelsetjenester og formidler pasienter videre til klinikkene.